Søk hos Faane

tirsdag 26. mai 2009

POLITIKERSKOLEN DEL 1: Velg rett parti


Aller første bud for en broiler er å velge rett parti. Dette er et helt suksess-kritisk strategisk valg. Snubler du her risikerer du i beste fall å tilbringe noen år i apolitisk eksil, før du kan repatrieres inn i et annet parti.

På generelt grunnlag vil jeg fraråde å satse på partiet Rødt, ethvert parti med navn som inkluderer noe med ”nasjonal” å gjøre, samt Pensjonistpartiet. Vær også på vakt mot partier som finner det nødvendig å understreke sin demokratiske legning i partinavnet. Historien viser at det ofte har med dårlig samvittighet å gjøre.

Denne frarådning må ikke misforstås dit at jeg generelt advarer mot små partier. Størrelse har som kjent fra biologien ikke noe å si. Venstre er ett eksempel på et parti som har klart å skape grobunn for mange politiske karrierer til tross for liten oppslutning, og som dokumenterer at kjøttvekta er et redskap som egner seg bedre i landbruket enn i politikken.

Vær også forsiktig før du involverer deg i Arbeiderpartiet. De har tradisjonelt en sterk forkjærlighet for et begrep som heter ”ansiennitet”. Ansiennitet er den politiske broilerens verste fiende. I praksis innebærer det at du må stå i kø til det er din tur. Det har man selvsagt ikke tid til.
Til tross for dette, har Arbeiderpartiet faktisk klart å komme frem med mange politiske talenter de siste tiårene. Det har selvsagt med at det er mange plasser å fylle i det statsbærende partiet. Men det kan også ha noe med at det finnes måter å snike i køen på som jeg med min bakgrunn ikke kjenner til. Anniken Huitfeldt og Thorbjørn Berntsen avdekket imidlertid for noen år tilbake at dansing er ett virkemiddel som kan være fordelaktig, og som muligens trumfer ansiennitets-kortet.

Følgende to kjennetegn kan være en god rettesnor når du skal velge parti:
  1. Et parti som plutselig opplever sterk fremgang ved valg.
    De vil som regel få underskudd på tilgjengelig kompetanse, og har et stort behov for et oppegående rådgiverkorps. SV og FrP på slutten av 80-tallet er eksempler på dette, hvor endog unge menn med artium fra Oppegård Videregående havnet på Stortinget. Slik fikk både Kristin Halvorsen, Paul Chaffey, og flere av mine partikolleger en hurtig start. Venstre i Bondevik-regjeringene er et annet eksempel, hvor plutselig partiet skulle besette en drøss statsråd- statssekretær, rådgiver, og stortingsplasser.

  2. Et parti med generelt dårlig rekrutteringskraft, og hvor ungt talent er en mangelvare.
    KrF er kroneksempelet på dette. Er du høflig mot eldre, under 35 år, og i tillegg ikke tilbøyelig til å ha homosex (eventuelt skjuler deg MEGET godt), vil en lysende karriere ligge åpen som en 4-felts motorvei. Kjell Magne Bondevik er utvilsomt tidenes mest vellykkede parti-broiler. Det heter seg at Kjell Magne Bondevik var KrFs yngste politiske talent da han entret politikken på 60-talllet, og at han fortsatt var det da han gikk av som Statsminister 40 år senere….

    Lykke til med valget!

    Neste bloggpost: Politikerskolen Del 2: Sosiogeografiske konkurransefortrinn.

Blogglisten

5 kommentarer:

  1. Sosiogeografiske konkurransefortrinn er vel noe avhengig av et parti. Men hvis man er en lesbisk innvandrersame i rullestol er veien kort til topps i f.eks AP.

    SvarSlett
  2. Bra for oss som ikke helt vet hvor vi skal stå i politikkverden! :D

    SvarSlett
  3. Til Anonym: Du er avgjort inne på noe her!

    SvarSlett
  4. Har man del 2 og 3 på gang? :) Trenger å begynne og pugge videre... :)

    SvarSlett
  5. Aldeles fabelaktig. Politikkens innhold trenger man ikke tenke på ved valg av partitilhørighet. Den kan man jobbe med å få påvirket senere ;-)

    SvarSlett