Søk hos Faane

mandag 22. juni 2009

POLITIKERSKOLEN DEL 3 b) : Personlig identitet


Det har gått lang tid siden forrige del av politikerskolen. Delvis er det bevisst, for at tidligere kursus skal kunne synke inn og bearbeides. Delvis fordi forfatteren trenger nitide studier for å heve kvaliteten på kurset opp til nye nivåer.

De siste ukene har vært fulle av lærdom og viktig inspirasjon. Jeg vil derfor rette en stor takk til blant annet Martin Kolberg, Helse-Hansen, Dagfinn Høybråten, Lars Sponheim, og ex-FPU venner for oppmuntrende ord og/eller hendelser.

Forrige del av kurset dreide seg om bekledning og venner. Vi skal i del 3 b) trekke den personlige identiteten videre. Vi skal se på språk, ordbruk, sosiolekter og språkbruk

Språk
Dialekten din kan og bør du neppe gjøre noe med. Som tidligere nevnt, gjelder det for de aller flestes vedkommende å distansere seg så godt som mulig fra Oslo 2-4. Dermed kan en stjålet dialekt fra en tante på Gjøvik være en god løsning.

Noe som imidlertid er langt viktigere enn dialekter, er hvilke sosiolekter du tyr til i din kommunikasjon. Sosiolekten kan bidra sterkt til å skape det ønskede inntrykket av deg selv, og knytte deg sterkere opp til den politiske regningen du ønsker å forbindes med. Sosiolekten bør derfor utvikles etter at du har gjennomført ditt valg av politisk parti, hvis ikke kan det gå særdeles ille.

Ett eksempel på dette er Åslaug Haga, som gjennom sin lange diplomatiske karriere i Utenriksdepartementet hadde blitt tilført et avslepet, diplomatisk og velartikulert språk. Hun hadde ikke tatt høyde for en politisk karriere, og dermed sto hun i en sosiolektisk krise-situasjon da hun ble valgt som Senterparti-leder. Kriseløsningen hun tydde til, var å bruke a-endinger på ethvert substantiv, samt trykk på alle dobbelte konsonanter. Tilsynelatende strategisk klokt tenkt, men i praksis en troverdighetsmessig katastrofe.

For hvem tror egentlig på en karrierediplomat som sier Kjærra, Morra, Dellegata, Votteringa, Reggjerringa, Senterparrti, subbsiddia, osv. Det ble rett og slett too much, på for kort tid.

I tillegg til sosiolekter, er også ordvalg avgjørende for din politiske karriere. Du kommer for eksempel ikke langt i Arbeiderpartiet, dersom du konsekvent omtaler de som bor i Norge som ”Borgerne”, eller dersom du i SV kaller velgerne gjennomført for ” skattebetalerne”. Og ”Folk flest” er et begrep som ikke gir noen som helst mening i Høyre-kretser.

For å unngå Haga-fellen, følger her en kort-innføring i hvilke sosiolekter som tilhører hvilke partier.

SV:
Du bør enten ha en meget særpreget dialekt, eller en akademisk sosiolekt. Ved det siste alternativet, er a-endelser en forutsetning. Bruk sterke ord og bilder i språkbruken. Svært viktig at du kan beskrive virkeligheten på en så dyster og fremtidspessimistisk måte som mulig. Får du tilhørerne til å tro at jordas undergang er nær, har de nemlig ikke noe å tape – og kan like godt stemme SV.

Viktige ord og vendinger som bør brukes så ofte som mulig er:
Omfordeling, rettferdighet, solidaritet, bærekraft, rettigheter.

Arbeiderpartiet:
Det mest mainstream partiet i Norge, har selvsagt også den mest mainstream sosiolekten. Og partiet er et folkeparti, og dermed er også sosiolekten folkets sosiolekt. Hovedhensikten med språkbruken i Arbeiderpartiet er egentlig å ha en språkbruk som ikke skille seg ut. Dette har vært en av hovedstrategiene til reformistene Brundtland og Stoltenberg. I takt med at partiet henvendte seg mer og mer til offentlig ansatte som lærere, helsepersonell, offentlige byråkrater og arbeidstagere i tjenesteytende næringer, var det viktig for partiet å distansere seg fra det tidligere språket til ”gutta på gølvet”.

I og med at partiet ikke har noen visjoner for fremtiden, og mye av dets goodwill er knyttet opp til hva man en gang i tiden HAR gjort for landet, bør man i så stor grad som mulig klistre seg til eierskapet til de store nasjonale løftene partiet har vært med å ta.

Viktige ord og vendinger som bør brukes så ofte som mulig er:
Solidaritetsalternativet, Folketrygden, Fagbevegelsen, Gjenreisningen av landet, Velferdsstaten, Gerhardsen, det norske hus.

Høyre:

Høyre stiller milevis foran sine konkurrenter, når det kommer til å bruke språk for å skape identitet. Høyre snylter ikke på andre sosiolekter – de har faktisk laget sin helt egen! Det finnes faktisk ingen i Norge som snakker slik durkdrevne Høyre-politikere gjør!

Den eneste måten du kan tilegne deg denne sosiolekten på, er å leve i og med partiet over en rekke år. Sørge for at Høyre er den eneste interessen din i livet, lese alle stortingsinnleggene til Erna Solberg og Jan Tore Sanner, pugge partiprogrammet, og sørge for at du ikke omgir deg med mennesker utenfor partiet. Til slutt vil du være sosialisert, og tale som en ekte Høyre-tillitsvalgt.

Viktige ord og vendinger som bør brukes så ofte som mulig er:
Borgere, handlingsregelen, kompetanse, verdiskaping, Skatt, kunnskapsskole.

Venstre:
Venstre er vanskelig – språkmessig som på alle andre måter. Jeg klarer ikke å se for meg at Lars Sponheim, Odd Einar Dørum, Abid Q Raja og Trine Skei Grande har noe som helst til felles på noen som helst måte. Verken språk, sosiolekter, holdninger eller standpunkter. Enda mindre et helt partiprogram. Det må være det ultimate bevis på partiets liberalitet, at disse fire faktisk klarer å leve med hverandre. Og dermed skulle jeg også anta at enhver sosiolekt ønskes velkommen i Venstre.

KrF
Her er nok tonefallet viktigere enn sosiolekten. I KrF kommer du lenger med en streng, autoritær og bestemt stemme, enn bare en streng stemme. Siden du bør holde deg unna sterke ord og uttrykk både i negativ og positiv forstand (banning og vill jubel), må derfor følelsene uttrykkes gjennom stemmeleie og tonefall. Klarer du på en å samme tid å være harmdirrende sint i stemmeleiet, men ydmykt from i ordbruken, har du bestått testen.

Viktige ord og vendinger som bør brukes så ofte som mulig er:
Kulturarv, verdig/uverdig, rettferdighet, hjemmearbeidende, homofili, ekteskap, familie, verdier.

Senterpartiet
Dialekt er helt avgjørende her. Helst innlandsdialekt eller trønderdialekt. Forsøket med Nordlendingen Odd Roger Enoksen var mislykket, mens Anne Enger Lahnstein med sin Østfold-dialekt kom seg godt fra det. Les for øvrig avsnitt over om Åslaug Haga.

Viktige ord og vendinger som bør brukes så ofte som mulig er:
Primærnæringan, Norsk, distriktan, sentrum, grønn, bærekraftig, naturlandskap

Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet er en smeltedigel for frustrerte politikere fra de fleste partier. Dermed blir sosiolekten også deretter. Partiets relativt korte historikk og brede appell til ulike folkegrupper har medført at partiet har det ganske høyt under taket språkmessig. Antagelig er det også partiets laissez faire-holdning som her gjør seg utslag i et lite bevisst forhold til utvikling av et eget partispråk. Til tross for dette, vil nok ikke dialekten ”gebrokkent” være en karriere-booster…

Viktige ord og vendinger som bør brukes så ofte som mulig er:
Skattebetalerne, de syke, gamle og pleietrengende, islamisering,


Neste del av politikerskolen: Del 4 - Karrierestigen

Blogglisten

3 kommentarer:

  1. Dette var utrolig artig lesing Jan Erik! Ler godt nå altså. Har lært mye av dette, dette vil jeg kalle konkretisering i min ferske pedagogikkverden. Personlig identitet... joa... men som lokalpolitiker som har begynt å få noe kontroll på min frustrasjon hva gjelder det politiske spillet, så vil jeg forsøke å være bevisst pesonlig integritet. God sommer Jan Erik, jeg gleder meg til neste kurs!! Hilsen Mona Grytøyr

    SvarSlett
  2. hehehe.... så bra Mona! Morsomt å høre at du synes det var artig! God sommer, og lykke til videre i lokalpolitikken. Du har engasjement. Det er viktigst!

    SvarSlett
  3. jeg lo høyt av den synonymordboka :-)

    SvarSlett