Søk hos Faane

onsdag 16. september 2009

LYN-forbannet

Den engasjerte og uortodokse Vålerenga-presten Einar Geilus, har satt sinnene i konk både på bispekontoret og på beste vestkant.

Som en del av oppladingen til helgens oppgjør mellom Lyn og Vålerenga, deltok han i en reklame hvor settingen det arrangeres begravelse for Lyn.

«Vi er samlet her i dag for å minnes en gammel kjenning, som faktisk har vært med oss siden 1896. Pen i tøyet og dannet i målet - en ekte pappagutt fra vestkanten. Livet ditt har vært en rekke kamper, ofte har du stått i striden alene - og de rundt deg har jo vært mer opptatt av hagestell og båtpuss når du har behøvd dem som mest. Den siste tiden har vært spesielt tung. Det er trist at vi ikke skal få møte deg igjen, og vi lyser derfor fred over ditt minne. Kom og se Vålerenga ta avskjed med Lyn. Søndag kl. 20 på Ullevaal,» sier Gelius i reklamen.

Jeg er verken medlem i statskirken eller noen Vålerenga-supporter. Og begravelser er selvsagt en alvorlig seremoni som man ikke skal tulle med.

Men det at en prest stiller opp og viser ektefølt engasjement på vegne av tingene som rører seg i menigheten, synes jeg rett og slett man skal være glad for. Selv prester må kunne vise at de har humor, og at de kan vise at de identifiserer seg med viktige begivenheter i nærområdet.

Og både Lyn og Biskopen burde vise såpass stor takhøyde at man ikke lar seg provosere av slike innfall som dette. For Lyn bør det da finnes langt viktigere ting å bruke tid og energi på i disse dager...

For mange år siden, var jeg til stede under en baptisk-gudstjeneste i Harlem i New York. I 2 1/2 time, satt jeg klistret inntil en diger afroamerikansk dame og lot meg rive med av musikken, engasjementet, nestekjærligheten og ektheten i varmen som ble utstrålt. Presten brukte like mye tid på å takke ungdommene som hadde satt istand basketbanen, og familien som hadde hjulpet en alenemor som hadde brukket armen, og fotballlaget som hadde samlet inn penger til menigheten, som å bruke tid på å takke Herren. Jeg opplevde menigheten som en gigantisk turbinmotor for alt av sosialt engasjement i nærområdet. Som et samlingspunkt hvor man ikke bare fikk åndelig føde, men reell trøst og medfølelse, og ikke minst praktisk hjelp og hjerterom. Det hele kulminerte for meg da presten ba oss som var fra Norge reise oss, og til applaus fra en stappfull kirke, reiste den omtalte damen ved min side seg, omfavnet meg, og uttalte et tydelig og ekte "God bless you!".

Noe slikt kan bare skje i en menighet med ekte engasjement og følelser for det som beveger, og beveger seg i, lokalmiljøet og menneskene som lever der. Det er mulig Gelius sin deltagelse i "begravelses-stuntet" både er platt, har lavt humorinnhold, eller er usmakelig eller tråkker Lyn på tærne. Einar Gelius viser hvertfall at han har hjerte for noe som er viktig i sin menighet - og som mange der bryr seg om. Han viser i det minste takter til å trekke kristendommen også ut av kirkedørene og inn på arenaer som betyr noe for folk. For det skal han ha honnør.

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar