Hans Olav Lahlum sitt forfatterskap har fått mye skryt av meg tidligere. Hans biografi over Haakon Lie, og hans grundige men lettleste gjennomgang av amerikanske presidenter gjennom tidene, er blant mine absolutt favoritter blant politiskhistoriske bøker. At gutten kan sin historie og dessuten skrive godt, var jeg derfor ikke i tvil om. Men at han skulle levere en kriminalroman så sugende spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg før jeg var gjennom, det var i overkant overraskende. Lahlum mestrer den genren også!
I
”Menneskefluene” tar Lahlum oss med til Oslo anno 1968, hvor en tidligere statsråd og krigshelt blir funnet drept i en bygård. Og det blir snart klart at gjerningsmannen må befinne seg blant de øvrige beboerne i oppgangen. Den ivrige, men kanskje ikke alltid like skarpe førstebetjent Kolbjørn Kristiansen blir satt på oppdraget, og går i gang med å undersøke saken. Sammen med en utenom det vanlige skarp og veslevoksen medhjelper, graves det i fortiden til alle av beboerne. Og etter hvert blir det klart at alle og enhver av dem har ulike motiver for å rydde krigshelten av veien. Og alt peker tilbake mot mørke hemmeligheter fra krigens dager.
Mer av handlingen skal ikke avsløres. Lahlum har gitt sin historie mange spennende og overraskende vendinger og menneskeskjebner. De gir ikke bare et godt og troverdig inntrykk av de ulike aktørene, men gir oss samtidig en levende og spennende skildring av krigsårenes belastning på folk uavhengig av hvilken side de sto på. Vi blir trukket inn i fortellingen, og lever oss inn i skjebnene til de ulike beboerne og mistenkte, og han tegner også et troverdig bilde av førstebetjent Kristiansen. Den lille hjelperen hans er kanskje litt FOR sær og merkverdig, men står til troende hun også.
Lahlum har delt boken inn i de 10 dagene etterforskningen pågår. Dette sammen med en dramaturgi og spenning som er Agatha Christie-aktig, gjør at jeg rett og slett ikke klarte å legge fra meg boken før den var lest fra perm til perm. Det skal Lahlum ha stor anerkjennelse for. Samtidig ble jeg nok litt skuffet over løsningen og motivet til forbrytelsen. Jeg satt igjen med en følelse av ikke helt å tro på motivet og at det virkelig var dette to mennesker måtte bøte med livet for. Det var bokens svakeste punkt, og ble derfor en liten nedtur i stedet for et klimaks. Da var det imidlertid for sent – jeg var allerede hektet på Lahlum – også som krimforfatter.
Forfattere: Hans Olav Lahlum
Tittel: Menneskefluer
Forlag: Cappelen Damm
