Søk hos Faane

mandag 30. januar 2012

Ikke morn`a Jens i 2013 heller

Dagens Næringsliv trykket i dag en artikkel jeg har skrevet hvor jeg begrunner hvorfor jeg mener det er størst sjansjer for en fortsatt Stoltenberg-regjering etter valget. Artikkelen er ikke publisert på nett, så jeg gjengir den under.




Ikke morn`a Jens i 2013 heller

Av Jan Erik Fåne, Kreab Gavin Anderson og tidligere stortingsrepresentant FrP

Over 6 år med flertallsregjering har gitt betydelig slitasje i samarbeidet mellom regjeringspartiene, og fallende meningsmålinger for SP og SV. Samtidig arbeider et styrket Høyre bevisst for å samle de borgerlige. Mange virker å ta en borgerlig regjering i 2013 for gitt. Men skal man tørre å spå, er det likevel Jens som kan sitte med de beste kortene før 2013-valget.
Inngangen til et nytt år er tiden for mer eller mindre reflekterte spådommer. Fremtiden er det vanskeligste man kan spå om, og politikken er intet unntak. Jeg vil allikevel våge meg inn på øvelsen.

Den uangripelige
Jens Stoltenberg er i nærheten av uangripelig. Hans posisjon som leder ble åpenbar under sommerens tragiske hendelser i regjeringskvartalet og på Utøya, og han fremstår som en samlende figur - en ekte statsmann. Fra å ha vært en litt lei og uinteressert statsminister, virket det som han igjen oppdaget meningen med å drive politikk. Angrepet på Arbeiderpartiet, AUF og hele det politiske systemet ble en vekker for hva Stoltenberg kjemper for, og en utfordring som viste hva som bor i ham. Tragedien 22. juli vil leve videre inn i 2012 og 2013, gjennom både rettssaker, kommisjoner og høringer, og vil minne oss på Stoltenbergs opptreden som statsmann sist sommer.

Samtidig har vi finansuro og utrygge økonomiske tider i vente de neste årene. Det tjener de ”statsbærende partiene” Arbeiderpartiet og Høyre på. I slike tider er det ikke rom for å eksperimentere med ytterpartier eller usikre allianser. Usikkerhet, uro og utrygghet er en velgermagnet for Arbeiderpartiet med en leder som fremstår som en statsmann.

Borgerlig samling
Høyre er tilbake som det ledende partiet på borgerlig side, og det er en forutsetning for at arbeidet med et borgerlig alternativ skal fortsette med tyngde. For FrP har 2011 vært et forferdelig år, men demonstrerte i det minste at Siv Jensens regjeringsprosjekt har solid støtte i partiet. Det som bør bekymre partiet mer er at finansuro og 22/7 vil redusere partiets muligheter for å gjøre overbudspolitikk og integreringspolitikk til gode kampsaker.

Viljen til å stable på bena et borgerlig alternativ er til stede. Men, et sterkt Høyre, et redusert FrP og et svakt sentrum som balanse er ikke nødvendigvis nok.

KrF med nøkkelen
Jeg regner ikke KrF inn i det borgerlige alternativet. Det skyldes at jeg ikke tror partiet er villig til å gå til sengs med noen som helst før valget. KrF drømmer fortsatt om sentrum, og vil holde alle muligheter åpne. Det er da partiet trives best – når det er de som kan avgjøre hvor makten skal ligge. Jeg utelukker ikke et nærmere samarbeid med Arbeiderpartiet. Det avhenger imidlertid av hva et annet nøkkelparti gjør.
SVs vanskelige valg
Man kan godt si at det er overraskende lite uro i SV over manglende uttelling og profil i regjeringssamarbeidet. Velgermessig har regjeringsprosjektet vært en eneste lang nedtur. Under overflaten må det ulme i partiet.
Finansuroen vil føre til strammere finanspolitikk og mer press fra Arbeiderpartiet og Finansdepartementet på nødvendige strukturendringer og omlegging av velferdsordninger. Usikre økonomiske tider gir også mer selvopptatte velgere. Vi tenker mer på egen lommebok og blir mindre opptatt av fellesskapsproblemer som miljø og internasjonal solidaritet. Det blir med andre ord mindre plass for SV-politikk i tiden som kommer. Det spørs om det frister en nyvalgt SV-leder.
Under slike forhold, vil det være merkelig om en nyvalgt partileder i SV bevisst styrer partiet inn i et særdeles dårlig stortingsvalg som regjeringsparti i 2013. Det vil være en dårlig start å overta en synkende skute uten å endre kurs. Men for å gå ut med ryggen rak, er de samtidig avhengig av å ha en god nok sak å gå ut på. I så fall kan klimameldingen være redningen.

SV og KrF bytter plass?
Dersom det ikke skjer oppsiktsvekkende ting, tror jeg derfor vi må belage oss på fortsatt Arbeiderpartidominert regjering etter 2013-valget. SV kan godt forvinne ut av Regjering i løpet av 2012, men da vil Jens styre videre med SP og vente på at KrF kan bli et støtteparti etter valget. Samtidig kan Høyre seile inn til et meget godt valg. Men dessverre for dem vil ikke FrP gjøre det godt nok til å sikre flertall. Dermed kan statsmannen Jens fortsette å styre, med støtte fra SV, SP og KrF i en eller annen fasong.


Blogglisten

2 kommentarer:

  1. En realistisk vurdering av det politiske liv, men min glasskule sier at Krf. vil lande på den røde siden.

    SvarSlett
  2. Jeg må si meg enig, 30 januar begynner å bli en stund siden. Men den "politiske" situasjonen i norge er egentlig blitt litt merkelig. Leser du i en politikerbligg/hjemmeside handler det ofte kun om hva vi skal bruke penger på ! Høyre prøver , sammen med senterpartiet av og til å komme med argumenter for å hjelpe næringsvirksomhet , men i praksis doblet per kristian foss liknkngsverdiene , for å få inn 2-300% MER i formuesskatt på slutten av sin finansministerkarriere. Og de har ofte mer lyst til å ty til økning av pengemengde , og høy sigarføring på lånte penger, enn til og med sv.
    Så det ser ut som en trenger plexiglasskule for å spå nå.

    Jeg hadde bestemt meg for å la vær å stemme ved sist stortingsvalg, men så var lundteigen på banen på siste valgdagen , og så at han skulle jobbe for at arbeidende kapital ikke skulle formuesskattes.

    Dette syntes jeg var morsomt, og stemte sp. Ventet i spenning på diskusjonen som måtte komme , hva er arbeidende kapital? :)

    Likningsverdier er i dag grunnlag for å beregne skatt , sammen med statusverdier og varelager.

    Men oppsparte , fremforhandlede , private pensjonsrettigheter er IKKE formue !!! Jeg er født i 1961, hadde opparbeidet meg 223.000,- i årlig pensjon. Hadde jeg vært født fire år før ville jeg beholdt denne. Men etter endring av spillereglene gikk jeg ned til 163.000,-

    med ti leveår var min pensjonsformue 2,23 mill . Dette falt til 1,63 mill . Begge deler fritatt for formueskatt, privat pensjonssparing også. Livrente derimot , som kommer til utbetaling når jeg er pensjonist formuesskattes hvert år.

    Påstand: INGEN politiker tør å la pensjonssparing inngå i beregning av formue, fordi det vil synliggjøre hvor mye mange grupper har blitt enige om å gi til seg selv.

    Det er ikke uvanlig med 5-10 millioner pensjonsformuer. Og når du er pensjonist , er , ARBEIDENDE KAPITAL , kun penger som du betaler regningene dine med :)

    Det morer meg nå,at solberg skal forklare i valgkampen , lundteigens standpunkter med at arbeidende kapital ikke skal være formue.

    Kort oppsummering, formuesskatt er dobbeltbeskatning år to trippel år tre osv. Kapital er penger , utbetalingrettigheter og realverdier i sum.

    Skal vi i det hele tatt ha formuesskatt, inndragning av oppspart kapital til fellesskapet. Kan en like godt innkassere 10% hvert år, og sette ett anstendig beløp som fribeløp antaglig ca.100 millioner.


    SvarSlett