Fy Faane

Ikke morn`a Jens i 2013 heller

2012-01-30T10:36:00.001+01:00

Dagens Næringsliv trykket i dag en artikkel jeg har skrevet hvor jeg begrunner hvorfor jeg mener det er størst sjansjer for en fortsatt Stoltenberg-regjering etter valget. Artikkelen er ikke publisert på nett, så jeg gjengir den under.

Ikke morn`a Jens i 2013 heller

Av Jan Erik Fåne, Kreab Gavin Anderson og tidligere stortingsrepresentant FrP

Over 6 år med flertallsregjering har gitt betydelig slitasje i samarbeidet mellom regjeringspartiene, og fallende meningsmålinger for SP og SV. Samtidig arbeider et styrket Høyre bevisst for å samle de borgerlige. Mange virker å ta en borgerlig regjering i 2013 for gitt. Men skal man tørre å spå, er det likevel Jens som kan sitte med de beste kortene før 2013-valget.
Inngangen til et nytt år er tiden for mer eller mindre reflekterte spådommer. Fremtiden er det vanskeligste man kan spå om, og politikken er intet unntak. Jeg vil allikevel våge meg inn på øvelsen.

Den uangripelige
Jens Stoltenberg er i nærheten av uangripelig. Hans posisjon som leder ble åpenbar under sommerens tragiske hendelser i regjeringskvartalet og på Utøya, og han fremstår som en samlende figur - en ekte statsmann. Fra å ha vært en litt lei og uinteressert statsminister, virket det som han igjen oppdaget meningen med å drive politikk. Angrepet på Arbeiderpartiet, AUF og hele det politiske systemet ble en vekker for hva Stoltenberg kjemper for, og en utfordring som viste hva som bor i ham. Tragedien 22. juli vil leve videre inn i 2012 og 2013, gjennom både rettssaker, kommisjoner og høringer, og vil minne oss på Stoltenbergs opptreden som statsmann sist sommer.

Samtidig har vi finansuro og utrygge økonomiske tider i vente de neste årene. Det tjener de ”statsbærende partiene” Arbeiderpartiet og Høyre på. I slike tider er det ikke rom for å eksperimentere med ytterpartier eller usikre allianser. Usikkerhet, uro og utrygghet er en velgermagnet for Arbeiderpartiet med en leder som fremstår som en statsmann.

Borgerlig samling
Høyre er tilbake som det ledende partiet på borgerlig side, og det er en forutsetning for at arbeidet med et borgerlig alternativ skal fortsette med tyngde. For FrP har 2011 vært et forferdelig år, men demonstrerte i det minste at Siv Jensens regjeringsprosjekt har solid støtte i partiet. Det som bør bekymre partiet mer er at finansuro og 22/7 vil redusere partiets muligheter for å gjøre overbudspolitikk og integreringspolitikk til gode kampsaker.

Viljen til å stable på bena et borgerlig alternativ er til stede. Men, et sterkt Høyre, et redusert FrP og et svakt sentrum som balanse er ikke nødvendigvis nok.

KrF med nøkkelen
Jeg regner ikke KrF inn i det borgerlige alternativet. Det skyldes at jeg ikke tror partiet er villig til å gå til sengs med noen som helst før valget. KrF drømmer fortsatt om sentrum, og vil holde alle muligheter åpne. Det er da partiet trives best – når det er de som kan avgjøre hvor makten skal ligge. Jeg utelukker ikke et nærmere samarbeid med Arbeiderpartiet. Det avhenger imidlertid av hva et annet nøkkelparti gjør.
SVs vanskelige valg
Man kan godt si at det er overraskende lite uro i SV over manglende uttelling og profil i regjeringssamarbeidet. Velgermessig har regjeringsprosjektet vært en eneste lang nedtur. Under overflaten må det ulme i partiet.
Finansuroen vil føre til strammere finanspolitikk og mer press fra Arbeiderpartiet og Finansdepartementet på nødvendige strukturendringer og omlegging av velferdsordninger. Usikre økonomiske tider gir også mer selvopptatte velgere. Vi tenker mer på egen lommebok og blir mindre opptatt av fellesskapsproblemer som miljø og internasjonal solidaritet. Det blir med andre ord mindre plass for SV-politikk i tiden som kommer. Det spørs om det frister en nyvalgt SV-leder.
Under slike forhold, vil det være merkelig om en nyvalgt partileder i SV bevisst styrer partiet inn i et særdeles dårlig stortingsvalg som regjeringsparti i 2013. Det vil være en dårlig start å overta en synkende skute uten å endre kurs. Men for å gå ut med ryggen rak, er de samtidig avhengig av å ha en god nok sak å gå ut på. I så fall kan klimameldingen være redningen.

SV og KrF bytter plass?
Dersom det ikke skjer oppsiktsvekkende ting, tror jeg derfor vi må belage oss på fortsatt Arbeiderpartidominert regjering etter 2013-valget. SV kan godt forvinne ut av Regjering i løpet av 2012, men da vil Jens styre videre med SP og vente på at KrF kan bli et støtteparti etter valget. Samtidig kan Høyre seile inn til et meget godt valg. Men dessverre for dem vil ikke FrP gjøre det godt nok til å sikre flertall. Dermed kan statsmannen Jens fortsette å styre, med støtte fra SV, SP og KrF i en eller annen fasong.

Solkongen

2011-12-14T14:44:00.000+01:00

Solkongen - Historien om Ludvig 14., er den siste i rekken av engasjerende, spennende, fengslende og underholdende bøker fra den svenske historikeren Herman Lindqvist. Lindqvist leverer fortellinger på en fantastisk fascinerende måte. Hans kjærlighet og engasjement for historien smitter over på leseren. Det blir velskrevet som en roman, spennende som en thriller, og lærerikt som et leksikon.

I ”Solkongen” forteller Lindqvist historien om kongen som ledet Frankrike til høyden av sin kongemakt, og som ble ansett som å være bindeleddet mellom menneskene og gud. I hele 72 år, fra en alder av 4, var Ludvig (1638 – 1715) regent i Frankrike. Han slo ned opprør, drev en aggressiv ekspansjonspolitikk overfor Spania og de spanske nederlendene, bygget allianser gjennom store gaver og intrikate giftemål, og ble møtt med motstand fra en samlet europeisk allianse. Han var i sentrum for den første verdensomspennende krigen, hvor Frankrike drev krigshandlinger i både Europa, Asia, Afrika og Sør- og Nord-Amerika på samme tid.

Samtidig klarte han å manøvrere seg frem til eneveldig makt gjennom klok håndtering av adelen og kirken, som var de andre maktfaktorene i det franske samfunnet.

Enorme utgifter til krigføring og oppbygging av en enorm profesjonell hær ble et ytterligere åk på allerede franske skuldre. Ludvig brakte den franske kongemakten opp til høyden av sin ekstravaganse og enevelde, og frem til spiren til kaos og revolusjon. Men misnøye, sult og armod skulle ikke få slå tilbake mot den eneveldige kongemakten i Frankrike før ytterligere noen tiår senere.

Vel så kjent er Ludvig for byggingen av det praktfulle, men ekstremt kostbare slottet Versailles. Og ikke minst for det livsfjerne, ekstravagante og promiskuøse livet på slottet. Han var opphøyet til en gud, og ble behandlet som en gud. Å få lov å være til stede ved Kongens lille og store oppvåkning (morgenritualer), var en ære bare de aller fremste i samfunnet fikk ta del i. Heldig var den greve eller baron som fikk ansvaret for å sette frem hans sko, eller tømme hans potte.

I et svært strengt katolsk samfunn, klarte han også det kunststykket å få 16 kjente barn med tre ulike koner og elskerinner. Hvor mange andre barn han fikk, vites ikke. Å ta seg elskerinner og få barn utenfor ekteskap var mer en tradisjon enn noe annet på de rojale kretser.

Ludvig overlevde de fleste av sine barn og barnebarn. Og da han døde i 1715, var det hans oldebarn Ludvig 15. som overtok tronen. Hans barnebarn igjen ble den kjente 16. i rekken, og fikk hodet kappet av sammen med sin Marie Antoinette på Bastillen.

Jeg er etter hvert blitt en stor tilhenger av Herman Lindqvist sine populærhistoriske bøker. Jeg har tidligere omtalt hans bøker om ”Revolusjon”, ”Napoleon” og ”Karl Johan”. Jeg har også vært gjennom hans bok om Columbus. Lindqvist har en unik pedagogisk, spennende og fengslende måte å formidle historie på. Han mestrer elegant balansegangen mellom å fortelle de store linjene, men også gå tilstrekkelig i dybden, og som passer kvasi-historikere som meg. For de virkelige feinsmeckerne på historie, er nok Lindqvist litt for overflatisk og enkel, men det får så heller være. Hos meg har han funnet en fan.

Forfatter: Herman Lindqvist

Tittel: Solkongen – Historien om Ludvig 14.

Forlag: Schibsted

Ut på tur, ikke lur

2011-12-09T10:23:00.001+01:00

Fire stortingsrepresentanter benyttet klimamøtet i Durban i Sør-Afrika, til å dra på safari å se ville dyr. Det har selvsagt fått oppmerksomhet i Norge. Jeg tror vel neppe at klimatoppmøtet merket noe til at de fire fra Norge var borte en dag. Heller ikke tror jeg sted gikk glipp av så forferdelig mye som de ikke allerede var klar over. Det betyr imidlertid ikke at det er lurt å dra på tur, når skattebetalerne betaler deg for å være på konferanse. Turen blir en gavepakke for alle med politikerforakt, som liker å kritisere våre folkevalgte, og spaltene på debattsidene i mediene. Og det gir mediene en glimrende anledning til å klistre de fire opp i avisspaltene til spott og spe. Safari er spennende, men neppe verdt en slik omtale. La det være en påminnelse om at når man er ute på tur gjelder det å være lur.

Etterlønn: Snylting eller belønning?

2011-12-02T12:27:00.001+01:00

Politikerlønninger er alltid et like hett og populært tema å diskutere. Nå er det VG som har avslørt at avgåtte byråder og kommunalråder i Oslo kommune har tjent store penger etter at de ble kastet ut av kontorene ved valget i september.

Rune Gerhardsen er av den ærlige sorten, og innrømmer like godt at han utnytter systemet. Han mener han fortjener det etter lang og tro tjeneste for Oslos borgere gjennom år med innsats i politikken.

VG-kommentator Frithjof Jacobsen kliner til og kaller det oslo-politikerne gjør for nesten perverst.

Jeg tror verken Rune Gerhardsen eller Frithjof Jacobsen har rett. Og jeg tror denne debatten trenger en mer konstruktiv innfallsvinkel enn en gjentagelse av den tidligere skyttegravskrigen.

Etterlønn for politikere er verken en påskjønnelse for lang og tro tjeneste, noe en politiker "fortjener", eller noe som skal være en klapp på skulderen. Her tar Rune G grunnleggende feil, og han avslører en misforstått holdning til hvordan et demokrati skal belønne politikere for den innsatsen de gjrø for fellesskapet. Men jeg tror heller ikke Frithjof Jacobsen har rett når han nærmest fremstiller det som at systemet er oppkonstruert av perverse og griske politikere for at de skal klare å snylte til seg litt ekstra kroner for innsatsen.

Alle arbeidstagere har en oppsigelsestid, vanligvis 3 måneder, hvor man er sikret lønn. Det er en vanlig spilleregel i norsk arbeidsliv at man ikke settes på porten på dagen, uten å ha en viss økonomisk trygghet den første tiden etter at man mister jobben. De tre månedene kan brukes på å finne seg ny jobb, tilpasse seg den nye situasjoner, osv. Men samtidig så har man i denne perioden plikt til å arbeide, dersom arbeidsgiveren ønsker det.

For politikere finnes ingen oppsigelsestid. Enten så er du valgt, eller så er du ikke valgt. Dermed risikerer man å stå arbeidsløs dagen etter et valg. Samtidig er det ingen meningsfull jobb man kan fylle i "oppsigelsestiden", slik det er hos andre arbeidsgivere. Det blir dermed ingen arbeidsplikt i "oppsigelsestiden", slik det er hos vanlige arbeidsgivere. Dermed åpner det seg muligheter for at politikerne kan heve etterlønn, samtidig som de gjør helt andre ting enn å søke seg ny jobb.

Jeg har stor sans for intensjonen bak etterlønn. For jeg vet at det finnes politikere som ikke har hatt arbeid å gå til etter at de har måttet forlate politikken. I slike tilfeller er etterlønn et anstendig og forsvarlig sikkerhetsnett. Men de aller fleste politikere har ikke slike problemer. De kan gå tilbake til en stilling de er i permisjon fra, eller de får andre godt betalte jobber. Jeg vet også om tilfeller hvor politikere har gått rett ut i jobb, og hevet både etterlønn og lønn fra sin nye arbeidsgiver. Rune Gerhardsen har selvsagt rett i at reglene er sånn, og da kan han benytte seg av det. Men det blir ikke mer moralsk riktig av den grunn.

Jeg håper derfor vi denne gangen kan få en debatt om hvordan etterlønnsordningen kan utformes slik at den blir det sikkerhetsnettet den skal være, og ikke en påskjønnelse som kan utnyttes. For debatten om hvorvidt etterlønn for politikere er en belønning eller perverst snylteri, den er vi ganske lei av.

Hvem bryter alkohol-grensen først?

2011-12-01T11:10:00.001+01:00

Regjeringen vil trolig ikke nedlegge veto mot EU-direktivet som åpner for å sende alkoholreklame i fjernsynssendinger. Arbeiderpartiet har i følge Nettavisen bestemt seg for å ikke forsøke å stoppe forslaget. Det mest interessante vil være å se hvem som først benytter seg av anledningen, og hvilken konsekvens det vil ha for reklameforbudet fremover.

Direktivet innebærer at norske fjernsynskanaler som er stasjonert i utlandet vil få anledning til å sende alkoholreklame. Det vil selvsagt bli stor oppmerksomhet rundt den første alkoholprodusenten som benytter seg av muligheten, og rundt den første fjernsynskanalen som faktisk gjennomfører dette. Det vil neppe være noen av de store produsentene med betydelig virksomhet i Norge som vil være førstemann. Til det vil den politiske goodwillen være for viktig.

Etterhvert som vi blir vant til å se reklame for alkohol på TV3 og andre kanaler, vil nok omdømmerisikoen bli mindre og mindre. Da vil antageligvis også norske produsenter og bryggerier henge seg på. De vil rett og slett ikke tørre å overlate markedsføringskanalen til tøffere utfordrere.

Det blir også spennende å se hvordan fjernsynskanalene som sender fra Norge vil stille seg til alkoholreklamen. Dersom de ser at de er avskåret fra store annonseinntekter som en av deres største konkurrenter kan nyte godt av, så er spørsmålet om de stilltiende vil akseptere en slik forskjellsbehandling. Det vil selvsagt være en politisk belastning for f.eks. TV2 å gå til kamp for å få sende alkoholreklame. På den annen side må dette veies opp mot kommersielle interesser og fremtidige annonseinntekter.

Og hvis først tv-mediet får anledning til alkoholreklame, så er det vel også nærliggende å tro at også trykte og digitale medier blir med på ferden etterhvert.

Nå tåler vi ikke mer helse!!!

2011-11-29T20:45:00.001+01:00

20% av norske arbeidstagere arbeider i helse- og sosialsektoren, og ingen land har flere ansatte i denne sektoren enn Norge. Vi har dobbelt så mange ansatte i helse- og omsorgssektoren som gjennomsnittet i OECD-landene. Da skulle en vel tro at alt er vel og bra da.

Dagens Næringsliv har i dag en svært interessant artikkel om OECD-undersøkelsen ”Health at a glance”. Den viser at Norge troner øverst på listen over hvem som har høyest andel av sine sysselsatte i helse- og omsorgssektoren. Hele 20 % av våre sysselsatte arbeider i denne sektoren. Dette er dobbelt så mye som for OECD gjennomsnittet. Land som Sverige og Finland ligger på rundt 15%, mens for eksempel Tyskland, Canada og Østerrike ligger på rundt 11 prosent. Snittet for OECD-området er 10%.

Samtidig kan man daglig lese om kreftpasienter som dør i påvente av riktig diagnose og manglende behandling, kvinner som må vente flere måneder på nye bryster etter kreftbehandling, eldre som vansmekter på institusjoner, overarbeidede ansatte som bryter overtidsbestemmelser, barn som ikke får nødvendig barnevernstjenester, og psykiatriske pasienter som ikke får nødvendig behandling.

Dette burde være en alvorlig vekker for overbudspolitikere som roper om flere milliarder til helsesektoren, eller som lover ”flere varme hender” i eldreomsorgen. Noe klarere bevis for at det er noe riv ruskende galt med hvordan vi organiserer og forvalter milliardene og de ansatte kan vi knapt få.

Det er liten tvil om at det er nok ansatte og nok penger i sektoren. Det er HVA vi bruker ressursene til, og HVORDAN vi organiserer oss som er det alvorlige problemet.

Men organisering av helsesektoren blir vel aldri noen god valgkampsak – da er det mye bedre å lokke med nye milliarder, eller nye stillinger. Fortsetter vi velgere å gå på denne bløffen, har vi oss selv å takke. Får vi mer helse nå, så blir vi syke!

De 25 dødsdømte

2011-11-28T13:58:00.002+01:00

25 nordmenn ble dødsdømt og skutt i årene etter krigen. Asbjørn Jaklin gir i boken ”De dødsdømte” en grundig redegjørelse for hver av de 25 landsvikerne som måtte bøte med livet for sine ugjerninger mot Norge. Vi får et lite innblikk i forhistorien og personligheten til hver enkelt av dem, gruvekkende gjengivelser av deres forbrytelser, og grundig gjennomgang av rettsprosessen.

Gestapomannen Reidar Haaland var den første som fikk fullbyrdet sin dødsdom. Vidkun Quisling selv og Henry Rinnan er de mest kjente. I alt 10 av de dødsdømte tilhørte Henry Rinnans fryktede og nådeløse bande, Sonderabteilung Lola. eller Operasjon LOLA. Tre stykker inkludert Quisling selv var statsråder. Resten var torturister, angivere, politimenn og gestapister som bidro til å fange, torturere og drepe motstandsfolk under krigen.

Forfatteren har gått gjennom en overbevisende mengde politiavhør, rapporter, rettsdokumenter og avhørsprotokoller for å samle en svært interessant og viktig del av Norges etterkrigshistorie. Jaklin gir en stor mengde informasjon, uten at dette blir kjedelig eller for detaljert for leseren. Det er blitt en spennende og fascinerende bok, som både forteller en viktig historie og som er tankevekkende.

Den gir også et interessant innblikk i motiver og beveggrunner for de dødsdømtes ugjerninger. Det synes verken å være sterke ideologiske eller politiske grunner som har ført dem til å bli okkupasjonsmaktens ivrigste tjenere. Alle har selvsagt sin unike historie og forskjellige bakgrunn. Men det kan synes som at en overvekt av dem var følelsesmessig avstumpede med et stort mindreverdighetskompleks. Mislykkede, bitre og med et behov for å ha makt over andre mennesker. De gikk til oppgaven med stor innlevelse og iver. I mange av tilfellene gikk de mye lenger i sin tortur og forfølgelse enn det både tyskerne selv gjorde og hva tyske regler tilsa.

Jaklin går gjennom hver enkelt av de 25 dødsdømte. Han gir en kort oversikt over deres historie og bakgrunn, og skildrer detaljert fra deres virksomhet under krigen. Her spares ikke på detaljer hva angår å fortelle om bestialske torturmetoder, utspekulerte dobbeltspill, og kynisk utnyttelse av uskyldige. Og han gir en grundig gjennomgang av rettssaken, aktor og forsvarers argumenter, både rettens dom og ankene til Statsråd, og selve eksekusjonen.

Til en viss grad berører han også den raske gjeninntreden av motstand mot dødsstraff i Norge. Det var ikke mange år etter krigen før den allmenne og politiske motstanden mot denne avstraffelsesmetoden igjen ble sterk, og det ikke var grunnlag for å videreføre dødsstraffen. Boken berører da også problemstillingen med dødsstraff, og hvordan denne rammer uskyldige omgivelser og pårørende i utilbørlig utstrekning. Jaklin forteller historien om de 25 på en svært oversiktlig, engasjerende og spennende måte, samtidig som han har klart å holde boken nøktern og balansert.

Forfattere: Asbjørn Jaklin
Tittel: De dødsdømte
Forlag: Gyldendal

Akademisk interesse

2011-11-21T14:07:00.000+01:00

Heikki Holmaas og Audun Lysbakken kjemper om SV-medlemmenes gunst for å overta ledervervet etter Kristin Halvorsen. De to fremstår som siamesiske tvillinger som det må akademisk lupe til for å skille.

Unge, veltalende, sosialt engasjerte, sympatiske, idealistiske, bergensere og menn som de begge er, er det vel kun av akademisk interesse for de med en sær SV-fetish å finne noen spesiell forskjell på dem. Mulig Lysbakken har hatt en litt mer radikal politisk ungdom enn Holmaas, men det kan knapt tillegges avgjørende betydning.

Det som ville vært interessant, er å høre mer om deres planer for å få SV ut av den hengemyra partiet befinner seg i så lenge de lever bastet og bundet i Arbeiderpartiets regjerings-skygge. Men heller ikke her skiller de seg ut verken fra hverandre eller den rådende linja i partiet.

Begge er født og oppvokst i Kristin Halvorsens SV, og med det rødgrønne samarbeidet som ledestjerne. Det er derfor ingen grunn til å anta annet enn at dette blir business as usual - uansett Audun eller Heikki

Tabloidenes selvskudd?

2011-08-19T13:19:00.000+02:00

Løssalgsavisene er sterkt økonomisk presset, og jaget etter skandaler som kan bringe inn lesere blir stadig tøffere. News of the World-saken er et helt ekstremt eksempel på hvor langt enkelte er villige til å gå for å skaffe lesere. Men norske løssalgsaviser har kanskje ikke så mye å være stolte av heller? Det virker som om tabloidenes dekning av Utøya-tragedien er i ferd med å gi dem et alvorlig selvskudd.

Flere og flere reagerer på tabloidpressens overdramatisering av alt som kan ligne skandaler, konflikter, avsløringer, og kritikkverdige forhold. Noen eksempel fikk vi forleden presentert av Høyres Torbjørn Røe Isaksen da han blogget om medienes dramaturgi av politiske meninger.
Langt alvorligere for tabloidene er det som nå kan virke som et folkelig opprør mot grafsingen og skandaliseringen av Utøya-tragedien. Tabloidkundene snur ryggen til grafsingen i gjerningsmannens historie og holdninger, til den uhemmede kritikk av politi og redningsaksjonen, til utbroderingene av ofrenes lidelser, og til kynisk billedbruk og paparazzitilstander.

På Facebook popper det opp grupper som vil boikotte VG og Dagbladet. Andre grupper tar avstand fra tabloidenes hemningsløse og nådeløse kritikk av politiets arbeid og av redningsmannskaper. Og andre igjen gir uttrykk for avsky for publisering av bilder fra rekonstruksjonen, og at man gir gjerningsmannen så stor spalteplass både til hans meninger og til hans portrett.

Men det er ikke bare på Facebook reaksjonene kommer. Det er aksjoner på gang rundt om i landet, hvor folk snur forsidene på VG og Dagbladet i avisstativene. Og kritikerne slipper etter hvert også til med spalteplass i mediene.

Aftenposten fredag 19/8 har en tankevekkende kronikk fra faren til en av de drepte på Utøya. Han føler seg provosert og opprørt over tabloidenes håndtering av katastrofen, og mener at særlig tabloidene er med på å strø salt i sårene og kan bidra til å fremme hatet i oss. Han advarer samtidig mot at man gjør hjelpemannskap og politi til syndebukker, og dermed skaper enda flere offere. En av de overlevende fra Utøya er også intervjuet i Aftenposten. Han reagerer sterkt på medienes spekulasjoner og kritikk av politiet. Og han føler at medieoppslagene gir en ekstra belastning for ofre og etterlatte. Slike reaksjoner fra pårørende og etterlatte etter Utøya-tragedien burde være et alvorlig tankekors for de mediene som burde føle seg truffet.

Journalisten kan samme dag (fredag 19/8) fortelle at det er kommet inn rundt 20 – tyve - klager til Pressens Faglige Utvalg på medienes dekning av Utøya-massakren. Det er Dagbladet og VG som er de med overveiende mest klager mot seg.

Grensene for hva løssalgsaviser tillater seg i jakten på lesere, synes å være svært glidende og pragmatisk. Utøya-tragedien er kanskje en sak økonomisk pressede tabloider håpet de kan selge flere aviser på, og jakten på nye vinkler, nye bilder og nye saker blir dermed overordnet de etiske og moralske dilemmaene? Men ting tyder på at resultatet er det motsatte. At opinionen og leserne forlater tabloidene i avsky. Kanskje ser vi nå tegn på at den norske befolkning forholder seg like fornuftig og reflektert til medienes jag på sensasjon som til massemorderens hat? Vi snur ryggen til, står sammen, og tar felles avstand.

I så fall har tabloidene begått et alvorlig selvskudd, og tar de signalene fra leserne må de korrigere kursen før de ender opp som News of the World.

Denne posten er også publisert i journalisten.no

Jens og endene

2011-05-27T10:04:00.000+02:00

Jeg blogget om Jens og endene i går, og jammen tok ikke VG hele vinklingen min, og trykket en egen sak i dag! Gøyalt

Men dagens sitat går til Hans Geelmuyden: "Han virker ofte gladere sammen med dyr enn med velgere". LOL, som sønnene mine ville sagt.

En dag i en Statsministers liv

2011-05-26T14:00:00.002+02:00

Denne skal jeg la stå ukommentert....:

Sverige: Statsminister Fredrik Reinfeldt er i Berlin og møter bl.a. Tysklands Forbundkansler Angela Merkel
Storbritannia: Statsminister David Cameron har samtaler med President Barack Obama om krigen i Libya
Spania: Statsminister José Luis Zapatero kjemper mot finansielle problemer og sosialistpartiets nederlag i lokalvalget søndag.
Hellas: Statsminister George Papandreou presenterer ny finansplan for at Hellas skal unngå konkurs.
Israel: Statsminister Benjamin Netanyahu holder tale for den amerikanske Kongressen.
Island: Statsminister Johanna Siguroardottir mener det verste er over, etter at vulkanutbruddet og askeskyen som har skapt problemer for flytrafikken i Europa den siste uken.
Egypt: Fungerende statsminister Essam Sharaf holdt fjernsynstale til alle egyptere og manet dem til l å gi regjeringen en sjanse til å etterkomme kravene fra fornyede demonstrasjoner.
Danmark: Statsminister Lars Løkke Rasmussen er i harde diskusjoner med EU-kommisjonen om den nye og strenge grensekontrollen i Danmark.

og:
Norge: Statsminister Jens Stoltenberg eskorterer en andefamilie over Parkveien, slik at andemor og de nyklekkede ungene kan få bade i Slottsparken.

Anonyme SV-kriminelle

2011-04-09T11:38:00.000+02:00

En "SV-veteran" er dømt til fengsel for hallikvirksomhet. Saken må ha vært kjent lenge, siden har nødvendigvis har vært både siktet og tiltalt, før saken nå har vært til domstolene. Hvorfor anonymiseres denne fyren, mens Birkedal klistres ut over alle landets medier lenge før han evt. har blitt dømt? Birkedal er nok mer sentral enn denne "SV-veteranen", men bør ikke mediene ha en viss likhet i sin praktisering av hvem som offentliggjøres? Hvilke vurderinger gjør pressen seg?

Jeg mener det var rett å fortelle om Birkedal. Men det kan virke som om mediene lar sine politiske preferanser styre valgene. Burde ikke velgerne blitt gjort kjent med denne karen også?

Fatal delusion

2011-03-29T11:01:00.001+02:00

Sjelden har så få gjort så mye galt for så mange, som da 19 stortingsrepresentanter fra Høyre tok jomfrudommen på det norske personvernet. Høyres DLD-JA vil få større negative konsekvenser for partiet enn de aner!

Tapte skanser
Erna Solberg kan tute om sine forhandlingsresultater med Arbeiderpartiet i DLD-saken så mye hun bare orker. Fakta er at ved å gå til sengs med AP om å innføre datalagringsdirektivet så er en barriere brutt – en barriere som ikke kan bygges opp igjen. De 19 stortingsrepresentantene fra Høyre som dannet flertall for at Stortingsgruppen skulle forhandle med Ap, og som nå har endt i et DLD-JA, har de facto tillatt prinsippet om at samfunnet kan masseovervåke alle nordmenn. Om dette skal lagres i 6 eller 12 måneder, og om hva slags prosedyrer som skal gjelde for tilgang til opplysningene, er selvsagt bare praktiske forordninger som det i ettertid er lett å endre. Overvåkingssamfunnet har fått verktøyet sitt, og dataene er lagret. Selvsagt vil det da bli nærmest umulig for de 19 fra Høyre å argumentere mot å bruke opplysningene i kriminalitetsbekjempelse. Man trenger ikke være synsk for å se at det bare er et spørsmål om tid før både bruken og tilgangen til opplysningene utvides. Høyre har bundet seg til et skjebnefellesskap med AP, og er bastet og bundet. Diket er åpnet, og da er det ingen vei tilbake!

Tapte talenter
For Høyre som parti kan også beslutningen bli særdeles skadelig. Dessverre er det vel slik at den vanlige velger ikke er så forferdelig opptatt av datalagring, og noen flukt fra partiet på meningsmålingene vil dessverre ikke skje. Jeg sier dessverre – for det ville antagelig være siste vei ut for å få partiledelsen til å innse sin misère.

Men på lengre sikt er det faktisk mer alvorlig at Høyre nå risikerer å miste en rekke av sine engasjerte, ideologisk bevisste, skolerte, og talentfulle mennesker. Det er vel første gang på svært mange år at Høyre har hatt en viktig prinsipiell debatt internt. Og svært mange av de unge som skal utgjøre Høyre i fremtiden har engasjert seg sterkt mot datalagringsdirektivet. Det er ikke det at disse menneskene har lidd et nederlag i partiet som er avgjørende – det må alle politisk engasjerte mennesker lære seg. Det som er forbitrende og demotiverende for disse folkene er at de jo faktisk VANT debatten i partiet. Det var et klart flertall i partiorganisasjonen mot DLD. Allikevel overprøvde de 19 i Stortingsgruppen dette standpunktet og tok en beslutning på tvers av partiorganisasjonen. Det de unge talentene nå spør seg om er selvsagt hvorfor de skal engasjere seg i et parti som gir blaffen i standpunktene deres og i et flertall i organisasjonen? Det betyr altså ikke noe å engasjere seg. Det betyr ikke noe at man har vunnet debatten.

Tapte illusjoner
Høyre generelt, og Unge Høyre i særdeleshet har de siste årene igjen kommet på offensiven blant unge liberale høyreorienterte ungdom. En posisjon de har manglet i mange år. Jeg er dessverre redd for at partiet nå tar lysten, motivasjonen og interessen fra dem. De står igjen som desillusjonerte og demotiverte talenter som heller bruker kreftene andre steder. Det er i så fall et enormt tap for Høyre.

Tapte posisjoner
Høyres DLD-ja gjør også sitt med den posisjonen og profilen partiet har hatt i saker om personvern. Partiet har opparbeidet seg gjennom mange tiår en sterk posisjon som forsvareren av individets frihet og enkeltmenneskets beskytter mot staten. Denne profilen er nå enkelt og brutalt brutt ned. Det skal mye til for at partiet etter dette kan snakke med troverdighet om disse spørsmålene igjen. De har altså ikke bare gitt fra seg en enkeltsak, men gitt bort sin troverdighet på et helt saksområde.

Tapte ryggrader
Og det store mysteriet er HVORFOR? Med min aller aller beste velvilje er jeg ikke i stand til å forstå hva som har fått de 19 til å gjøre en så alvorlig vurderingssvikt. Hva har partiet å tjene på å sitte i samme båt som Arbeiderpartiet i denne saken? Hva er gevinsten av å være jern-Erna i akkurat denne saken? Hva gjør denne saken så viktig at man er villig til å overkjøre partidemokratiet? Kanskje tror de 19 at de får klapp på skulderen fra EU for å være flinkeste gutten i klassen? Det vil i så fall være den eneste anerkjennelse partiet får i denne saken.

De stakkars 11 som var mot DLD i stortingsgruppen til Høyre er det egentlig bare synd på. De kjempet tappert, men har innsett nederlaget. De skal fortsatt leve lenge og lykkelige i partiet. Da er det vel til en viss grad forståelig at man biter tennene sammen og later som at dette kompromisset er så bra man kunne få til. Kanskje et par av dem får lov å bryte ut og stemme mot, men alle bekrefter jo at det blir flertall. Noe annet ville jo også være umulig for Høyre å akseptere etter å ha forhandlet frem en løsning med Ap.

Synd men sant - slaget er tapt!

Riverton-nominasjon til Asle!

2011-03-22T13:40:00.000+01:00

Min gode venn, ex-nabo og ex-kollega, Asle Skredderberget er blitt nominert til Riverton-prisen for sin debut-bok Metallmyk.
Jeg har tidliger omtalt boken hans i min bokblogg.

Gratulerer til Asle, og lykke til videre med forfatterskapet!

Led meg ikke inn i fristelse

2011-02-15T17:29:00.000+01:00

Hvor mange ganger har du ikke dratt på butikken for å kjøpe brød og melk, og opplevd at du kommer hjem med en kasse øl i stedet? For nordmenn er jo som kjent et så drikkfeldig og viljesvakt folkeferd uten impulskontroll, at bare det blotte synet av en liten brun flaske medfører akutt vurderingssvikt og personlighetsforstyrrelser. Ja, så velkjent er dette fenomenet at en av nasjonaldikterne våre beskrev det så godt: ”Vi skulle på kino, men hva fikk vi se? En sjappe med alkohol, og det var det”.

Heldigvis har vi i Norge folk som for eksempel Edvin Hurlen i Arbeiderbevegelsens rus og sosialpolitiske forbund. Han har åpenbart tenkt vel og lenge på dette alvorlige samfunnsproblemet, og han har kommet opp med en genial løsning for å unngå at vi impulskjøper øl og rusbrus i butikkene. Nå skal også ølen inn i egne små avlukker i butikkene. Da sikrer vi at kun de som har med handlelapp hjemmefra, hvor det velfundert planlagt og med sirlig skrift står nedskrevet ”2 juleøl”, husker å lete seg frem til et mørkt hull i veggen for å ta med seg de skamfulle flaskene. Vi som da ikke har med slik handleliste, vil selvsagt glemme at butikker selger øl, kikke fårete og uforståelig på det mørke hullet i veggen, og simsalabim er problemet løst!

Og Hurlen er ikke alene. SP-politiker Bjarne Kvadsheim, som sitter i skjenkeutvalget i Stavanger, har foreslått det samme.

Ikke nok med at vi er så heldige å ha Edvin Hurlen og Bjarne Kvadsheim. Nei, Norge er faktisk fullt av velmenende, omtenksomme og ansvarsbevisste personer som vet hvordan du og jeg kan leve livene våre på en mye bedre måte enn vi gjør i dag. Og de er fulle av ideer og forslag til hvordan de skal gjøre det vanskeligere for oss å foreta impulsive, ukloke, lite gjennomtenkte og ansvarsløse valg. Fantasien og skaperevnen på det området er faktisk fullkommen og grenseløs.

Skyhøye avgifter på alt som er gøy, fetende eller usunt, har vi allerede mange tiårs erfaringer med. Dermed sikrer vi at det kun er de med best inntekt som har råd til å fortsette å leve usunt og helsefarlig. Resten blir finansiert av NAV for å kunne fortsette sin usunne livsstil.

Så har vi selvsagt innført reklameforbud mot en del farlige produkter. Men her er det heldigvis mye mer å ta av. Sjokolade, melk, smør, rødt kjøtt, potetgull og bensin er bare noen av de usunne produktene som det kan innføres reklameforbud for.

Men den siste trenden er altså å fjerne fristelsene. For alle vet at vi ikke bør ledes inn i fristelse – det er den rake veien til helvete.

For litt over ett år siden ble tobakken fjernet fra butikkhyllene, og nå husker jeg knapt hvor det går å handle snus lenger. Pornografien var jo gjemt bort under disken i videobutikkene allerede i min ungdom, og det reddet mitt unge sinn fra å bli besudlet av et forkvaklet kvinnesyn og misvisende inntrykk av seksualitet. Og når det har fungert så glimrende på porno og tobakk, er det ingen grunn til å tro at det ikke skal fungere på øl og andre skadelige varer.

Så fortsett det gode arbeidet Hurlen! Det er massevis av fristelser å ta fatt på. Fristelser som vi kan trylle bort, slik at vi enkle sjeler slipper å ha egen vilje til å motstå, eller gjøre egne valg om hvorvidt vi skal motstå eller la oss friste av.

Hva med også å lage egne rom i butikkene for sjokolade? Og et eget rom for usunt kjøttpålegg? Det usunne melkefettet kan få sitt eget lille avlukke, slik at vi ikke fristes til å ta med en unødvendig pakke meierismør sånn uten videre.

Men ikke stopp ved dagligvarehandelen! Tenk på alle andre provoserende fristelser som slenges opp i ansiktet vårt! Bare jeg ser et polutsalg, impulsstyres jeg inn for å handle en helflaske 60%. Hele Vinmonopolet burde vært kamuflert som noe veldig veldig kjedelig – ett forbund i arbeiderbevegelsen for eksempel.

Og hva med junkfood? Alle folk som har problemer med å holde vekten burde selvsagt vært forskånet fra å se hamburgerrestauranter, pizzeriaer og kebab-sjapper stå fristende og provoserende på rekke og rad. Og hva med alle de fristende håndveskene gamle damer går rundt og vifter med i nedre del av Karl Johan! De formelig SKRIKER etter å bli ranet! Å friste halvkriminelle gjenger og pengelense narkomane med vesker på den måten skulle rett og slett ikke vært tillatt!

Slutt å vifte så provoserende med de fristende håndveskene!

To the top

2011-01-28T13:55:00.000+01:00

Mandag og tirsdag denne uken var det over 4.000 besøkende på bloggen min! Toppet "Blogglisten" i kategorien samfunn begge dagene. Slett ikke verst. Fikk dog drahjelp av at VGNett la mitt DLD-innlegg ut på forsiden sin.

Men midt i begeistringen - det var 50 ganger så mange besøkende på en gjennomsnittlig rosablogg.. hmmm... ettertanke?

Lesetips

2011-01-27T11:56:00.000+01:00

To bøker jeg kan anbefale:

Bjørn Bjørnsens "Plutselig en dag - Novemberrevolusjonen i DDR" OMTALT HER
Jens-Anton Poulssons "Tungtvannssabotasjen" OMTALT HER

God lesning!!!

Og logikken er???

2011-01-25T14:11:00.000+01:00

15 år                                    Kriminelle lavalder
16 år                                    Seksuell lavalder
Det året du fyller 18              Stemmerett, valgbar til Stortinget
18 år                                    Myndighetsalder
18 år                                    Adgang til å kjøpe øl
18 år                                    Aldersgrense for bruk av solarium (Forslag kommer)
20 år                                    Gammel nok til å kjøpe sterkvin og brennevin
20 år                                    Gammel nok til å kjøpe tobakk (Forslag kommer)

Du kan havne i fengsel, men ikke ha sex
Du kan ha sex, men ikke ta en røyk etterpå
Du kan sitte på Stortinget, men ikke sole deg
Du er myndig, men får ikke lov å kjøpe snus.

Vi er alle mistenkte!

2011-01-24T11:39:00.001+01:00

Høyre skal snart avgjøre skjebnen til Datalagringsdirektivet. Åpner partiet for å forhandle om våre menneskegitte friheter, har de forlatt sin ideologiske sjel. Det hjelper ikke å si man skal ha strenger regler for overvåking, når erfaringen viser at de som skal praktisere reglene hele tiden tøyer strikken så langt de bare kan.

Striden om Datalagringsdirektivet er en av de mest politisk og ideologisk interessante debatter vi har hatt på mange år i Norge.

Jeg har tidligere innstendig oppfordret Høyre til å si et klart NEI TIL DLD! Fra mitt ståsted vil en forhandlingslinje være forkastelig. Enkelte individuelle rettigheter er ikke forhandlingsbare. Det vil derfor skuffe meg enormt om Høyre går inn på en slik linje.

Det vil ikke være noen som helst trøst i at DLD skal bli så strengt praktisert som mulig, for all erfaring tilsier at vi dessverre har en politimyndighet som ivrer etter å ta i bruk alle praktiske virkemidler, og å tøye strikken så langt som mulig. Forståelsen og respekten for individuelle friheter synes da også som svært mangelfull i politietaten.

For alle som ønsker å forhandle om DLD, bør kanskje følgende to eksempler være til ettertanke:

Italiensk politi ba norsk politi finne personopplysninger på to bloggere med server i Oslo. Politiet tok likeså godt kopi av hele harddisken og utleverte info om 7000 personer, herunder politiske aktivister i Norge, Italia, Russland og Nederland. –Man kan sammenligne dette med at politiet skal beslaglegge innholdet i to bankbokser, og ender opp med at de for sikkerhets skyld tar beslag i alle bankboksene i banken, sa Torgeir Waterhouse i IKT-Norge til NRK. Politiadvokaten som blir konfrontert med dette, bagatelliserer hendelsen, skylder på at det ellers ville tatt mye tid, og forsikrer om at de har fokus på personvern (sukk).

Fra Bergen fikk vi før jul et annet grelt eksempel på hva slags forhold politiet har til innbyggernes rettigheter. Der etterforsket de en grov voldtekt, og innkalte like godt 100 menn til å avgi DNA-prøve bare fordi kunnskap om mobilbruken viste at de hadde vært i Bergen sentrum på det tidspunktet voldtekten var foretatt. –Jeg føler jeg må bevise at jeg ikke har voldtatt, uttalte en av de ubegrunnet mistenkeliggjorte. Igjen avviser politiet all form for kritikk mot brudd på rettssikkerhet og prinsipper i en rettsstat.

Bare vi får fanget en kriminell, gir vi pokker i hva slags virkemidler vi bruker og hvor mange uskyldige vi mistenker og utsetter for gransking, er tydeligvis moralen.

Og disse skal vi altså overlate tolkingen av et komplisert Datalagringsdirektiv til???

Stoltenberg - Fortsatt like meningsløs

2011-01-24T10:42:00.002+01:00

Allerede i April i fjor, påpekte jeg den totale mangel på politiske initiativ fra Stoltenberg-regjeringen. Mangelen på politiske saker, forslag, initiativ og forsøk på å gjøre politiske endringer er øredøvende oppsiktsvekkende. Jeg tillot meg å påpeke at en regjeringen uten meninger, må være en meningsløs regjering. Uten å kunne belegge det med statistikk, må denne regjeringen være den mest passive og initiativløse noensinne.

Eller hva sider dere om oversikten hentet fra Stortingets nettsider under?

Medienes navlebeskuelse

2011-01-20T10:39:00.001+01:00

En nær kollega og respektert mann dør, og en sjef slutter etter mange år. Det første er tragisk, og det andre er sikkert viktig for medarbeiderne. Men det er først når det skjer i journalistenes egne rekker at det treffer forsidene som buldrende verdensnyheter.

Knut Olsens tragiske bortgang sist uke var først og fremst en forferdelig trist begivenhet for hans familie og de som sto ham nærmest. Jeg har selv nylig opplevd å miste en god venn og nær kollega gjennom flere år, etter et kort og tragisk sykeleie antageligvis ganske likt Olsens. Det føles meningsløst og urettferdig når noen som står en nær går bort på høyden av livet. Og jeg har forståelse for at kolleger både i og utenfor den redaksjon han arbeidet i, ønsker å uttrykke sin respekt og ettertanke. Og for alle oss andre som har bivånet Knut Olsens debattprogram, hatt respekt for jobben han har gjort, og fulgt ham på skjermen, føles det som vi har mistet en vi har hatt en relasjon til. Hans bortgang angår selvsagt også oss.

Men det må være lov å stille spørsmål ved de dimensjoner den triste nyheten fikk i pressen. Når Dagsrevyen bringer hans tragiske bortgang som første sak i nyhetene, og både VG og Dagbladet bringer hele forsiden og ytterligere 4 sider på å dekke den triste nyheten, blir dimensjonene helt gale. Mediene intervjuer hverandre om hva Knut Olsen har betydd, og det lages minneprotokoller på nettet. Tidligere og nåværende journalistkolleger intervjues om sine tanker og opplevelser. Alle detaljer, minnestunder, reaksjoner og historikk tværes ut i minste detalj.

Veggen som falt ut

Tidlig denne uken slo atombomben ned. Bernt Olufsen slutter som VG-sjef etter 17 år. En vegg i medieverden har falt ut – skal vi tolke dimensjonene saken fikk. Forsider ryddes, og en og annen artikkel om Haiti eller Sudan blir sikkert lagt i en skuff. Det skrives nærmest nekrologer over mannen. Alle journalister med antydning til et kjent navn, og som tidligere har truffet Olufsen, blir intervjuet om sitt sjokk, sin vantro, og sine minner. Alle hans ”beste forsider” presenteres, og journalister og redaksjoner intervjuer hverandre om Olufsens betydning og hvordan i all verden det skal gå med VG nå.

Jeg har aldri snakket med Olufsen. Jeg har aldri arbeidet med ham, eller hatt ham som sjef. Han var sikkert kjempeflink, og VG har i forhold til andre medier vært en suksess under hans ledelse. Men er dette virkelig en stor nyhet for befolkningen? Høyst sannsynlig visste kun et lite mindretall av VGs lesere hvem som var avisens redaktør. Er dette relevant eller interessant for noen andre enn ansatte i VG og et fåtall interesserte? Burde ikke nyheten egnet seg bedre i Journalisten enn på forsidene av landets største aviser?

Rock around the clock

Denne uken må VG ha satt verdensrekord i selvopptatthet. På Norges største nettsted – VGnett – presterer avisen å lage en sak på at Hans Petter Sjølie, Eirik Mosveen, Yngve Kvistad, Anders Giæver, og Frithjof Jacobsen er uenige om det er Dyland, Young, Lennon eller McCartney som er rockens største, og lar dem bruke sitt journalistiske talent på å utdype hvorfor. WTF?

Diskusjonen hadde pågått på Twitter noen dager. De ulike kommentatorer i VG har barket sammen med morsomme sleivspark og underholdende stikk. For så vidt en morsom diskusjon på et nachspiel eller på Twitter. Og flere av VGs kommentatorer er uten tvil kunnskapsrike på feltet.

Men å presentere dette på VG Nett? Det blir nærmest russeavis-aktig.

Når ble journalister så spennende journalist-mat?

De tre observasjonene over er vidt forskjellige eksempler. Du skal være forsiktig å snakke om et dødsfall og en uskyldig rocke-diskusjon i en og samme artikkel. Men hver på sin måte kan de være eksempler på at journalister og mediene i seg selv tar en større og større andel av mediebildet.

Journalister har en viktig oppgave i å formidle nyheter og å avdekke mangler i samfunnet. De refser og kommenterer, og bidrar til å opplyse leseren, og analysere på vegne av leseren. Men denne hangen til å skrive OM hverandre, må være en ny trend.

Jeg vet ikke hva det kommer av. Er det en bevisst strategi å bygge opp journalister som merkevarer for mediene? Eller er det selvbildet som er blitt så stort at man selv føler seg som en viktig aktør i samfunnsbildet? Er det kjendiseriet og kommentatoriet som er gått til hodet på en? Eller er det så få andre mennesker i Norge med gode og kloke tanker og synspunkter man kan intervjue?

Jeg står uten svar – jeg bare vet at jeg ikke liker det.

Innlegget er publisert på Journalisten.no

Norsk politisk (u)virkelighet I

2011-01-11T13:50:00.000+01:00

Etter den tragiske trafikkulykken i Troms har diskusjonen om veisikkerhet kommet opp på den politiske dagorden igjen. Og typisk er det vel at debatten øyeblikkelig skjærer ut, og blir helt irrelevant og uinteressant. For hva dreier vel debatten seg om?

"Nullvisjonen som målsettingen ligger fast", sier Samferdselsminister Kleppa (visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade)
"Hvis statsråden fortsatt mener at nullvisjonen gjelder, da mener jeg at hun er frekk", kommenterer FrPs Bård Hoksrud
"Hoksrud har frekkhetens nådegave", skyter Knut Arild Hareide fra KrF inn.
"Nullvisjonen er det eneste riktige", forsøker statssekretær Lars Erik Bartnes å konkludere med.

Det som kunne blitt en nødvendig og interessant politisk debatt om hva som skal gjøres for å redusere antallet trafikkdrepte, endte altså opp med helt uinteressant og betydningsløs diskusjon om en visjon. En diskusjon som ingen andre enn en håndfull samferdselspolitikere synes er relevant.

Stakkars velgere.

Endelig, King Kenny!

2011-01-08T15:15:00.001+01:00

Glede, håp, forventninger og lykke. Endelig er Roy Hodgons katastrofe-tid på Anfield over, og vi kan redde stupnene av en forferdelig sesong. King Kenny vil gi inspirasjon, motivasjon og nytt håp og selvtillit til en gjeng herjede spillere.

En av Liverpools beste spillere og managere gjennom tidene er tilbake!

Jagland bedre enn sitt rykte?

2011-01-06T14:37:00.001+01:00

Jagland har fått ufortjent mye pes av mediene, og er en mye bedre politisk leder enn hva ryktet tilsier. Det er så vidt jeg forstår hovedkonklusjonene i Masteroppgaven til Ole A. Hagen på BI. Det er selvsagt hyggelig for Jagland å høre - han trykker sikkert all ros til sitt bryst.

Men hva er det EGENTLIG oppgaven forteller? Jo, at kommunikasjon er helt avgjørende for en leder. Det hjelper selvsagt ikke noe som helst hvor dyktig, ambisiøs, klok, forstandig og fremsynt du er, dersom ikke velgerne, kundene, medarbeiderne eller andre målgrupper oppfatter deg på den måten.

Omdømmet kan være både rettferdig og urettferdig, fortjent og ufortjent. Det finnes sikkert også eksempler på politikere som har fått et ufortjent godt omdømme.

At det går an å være mindre udugelig enn folk flest tror, er en fattig trøst. - Og ikke et veldig oppsiktsvekkende analyseresultat.

Kaprer eller bare forvirret?

2011-01-06T14:00:00.000+01:00

Du kjøper flybillett til Istanbul, sjekker inn på Gardermoen og går ombord på flyet. Og når det er èn time igjen til landing, kaprer du flyet og vil tvinge det tilbake til Oslo?

Litt mer besluttsom reiseplanlegging neste gang!!!

Hva skal AUF med mer skattepenger?

2011-01-06T13:12:00.000+01:00

Det er ikke for lite penger som er problemet med velferdssamfunnet Norge. Det hva og hvordan vi bruker pengene. Å foreslå å øke skattene er derfor en total avsporing.

Faksimile DN onsdag 6/1-2011

Onsdag foreslo AUF-leder Eskil Pedersen høyere skatter for både skatteytere og bedrifter i Norge. I et intervju med Dagens Næringsliv gikk han inn for kraftig økning av innteksskatten og bedriftsbeskatningen. Han vil også ha skatt på aksjeomsetning. Han begrunnet forslaget med at vi trenger mer penger til velferdsstaten.

SKIVEBOK, Eskil! Er det èn ting norske politikere har nok av, så er det penger. Det er ikke det som er problemet vårt. Det er HVA vi bruker pengene på, og HVORDAN vi bruker dem som er utfordringen. Pengene er tvert imot blitt et HINDER for at vi gjennomfører nødvendige reformer, innstramninger og omlegginger av politikken. I motsetning til f.eks. Sverige som har måttet ta økonomiske hestekurer, har vi kunnet fortsette å drive en kostbar, ineffektiv, lite målrettet politikk med enorm sløsing av skattebetalernes penger som resultat. Så lenge vi ikke tar tak i slike nødvendige strukturendringer, vil fler penger til politikerne bare medføre at de bruker dem enda mer uvettug.

Interessant også å se hvor historieløst AUF-lederens forslag er. Forslaget om skatt på aksjeomlegging har Arbeiderpartiet prøvd før. Og selv DE har kommet til at det er et dårlig forslag. Kanskje sjekke litt bedre neste gang?

Jeg vil anbefale Gunnar Stavrums kommentar om AUF-lederens skattefelle.

Overgriperne beskyttes og beskytterne overgriper

2011-01-04T21:33:00.001+01:00

I Nord-Østerdal Tingrett starter snart den groteske saken mot fem personer som har seksuelt misbrukt to små barn på det mest perverse over flere år. Samtidig sitter en nordmann arrestert i Gambia tiltalt for seksuelt misbruk av flere unge gutter. Han har tidligere misbrukt sin egen sønn, og flere av sønnens kamerater. Ord blir for fattige til å beskrive det perverse i slike saker.
Det finnes knapt en mer nedrig og avskyelig forbrytelse enn å gå løs på forsvarsløse barn for egen perverse og syke nytelse. Men det som setter en grotesk fellesnevner på sakene, er at i begge tilfeller var barnevernet klar over og kunne stoppet disse overgrepene for lenge siden.

I Alvdal-saken var barnevernet klar over at stefar var dømt for seksuelle overgrep mot barn i nabobygda, melder Aftenposten. Til tross for at 15 fagpersoner fulgte opp barna, var det ingen som grep inn eller slo alarm. Dermed kunne stefaren, moren og et nabopar seksuelt utnytte to småbarn i flere år uten forstyrrelser fra det offentlige.

Den arresterte nordmannen i Gambia har tidligere begått seksuelle overgrep i Porsgrunn, forteller NRK. Mannen innrømmet allerede i 2001 at han hadde misbrukt sin egen sønn en rekke ganger, men allikevel ble ikke saken anmeldt før ett år senere. Dermed fortsatte overgrepene også her fordi barnevernet passivt satt på siden og så på. Siden ble han altså sluppet ut igjen, og kunne reise til Gambia å forgripe seg der.

Jeg var selv saksordfører og var med og behandlet barnevernloven da denne ble revidert i 1991-92, og kjenner derfor litt til hva slags plikter barnevernet har. Det er barnevernet som er satt til å ivareta barns rettigheter og beskytte barn mot overgrep. De skal utelukkende tenke på barnets beste.

I disse to tilfellene som nå er aktuelle, har barnevernet gjort det stikk motsatte. De har beskyttet overgriperen, og dermed selv gjort et overgrep mot barna. For det er intet mindre enn et overgrep i seg selv mot barna, når barnevernet sitter stille og passivt ser på at barn fortsatt blir misbrukt av voksne mennesker.

Av alle de store skandaler og mangler i det norske samfunnet, er antagelig slike unnlatelsessynder overfor barn de aller mest skremmende og alvorlige. Vi kan leve med skrøpelig vedlikehold av kommunale veier. Vi overlever selv om elevtettheten er høy på skolene. Og vi kan kanskje til og med leve med at en fødeavdeling nedlegges. Men vi kan da umulig akseptere eller leve med at det kommunale barnevernet er med på å bidra til seksuelle overgrep på barn?

Alvdal kommune er nå under gransking, og det er nå åpnet tilsynssak mot Porsgrunn kommune. Så får vi se om det kommer noe utav dette.

En anonym kilde i Gambia uttalte til Aftenposten at ”Det som er sykt i denne saken er rettssystemet og straffene i Norge. Denne mannen skulle aldri vært sluppet fri.”. Det må være årets understatement.

Det er faktisk enda sykere at vi er et samfunn hvor overgriperne beskyttes og beskytterne overgriper

Definisjon av fairplay

2011-01-04T10:55:00.004+01:00

Litt språklig oppklaring før Ski-VM starter:

Taktisk klok: Når Petter Northug stenger konkurrentene fra å gå forbi.
Feig: Når en utlending sperrer Petter Northug fra å gå forbi

Konkurranseinstinkt: Når Petter Northug er sur og ikke vil snakke med media.
Dårlig taper: Når en utlending er sur etter å ha tapt for Northug, og ikke vil kommentere saken

Være seg selv: Å opptre breialt og brautende etter å ha knust noen i et "barneskirenn"
Arrogant og uspiselig: Når en utlending er selvsikker og slenger spydigheter til Northug etter å ha slått nordmannen.

Klikker oss til uvitenhet

2011-01-03T14:36:00.000+01:00

Ved avslutningen av 2010 har en rekke medier oppsummert ”nyhetsåret 2010”, og jeg er nok ikke den eneste som har reflektert over hva vi sitter igjen med av hendelser fra året som gikk. Dessverre virker det som om 2010 bare har vært enda en omdreining på skruen i den kjendisfikserte skrustikka. Kjendissladder, reality-pjatt, puppedamer og DU-journalistikk synes å overta mer og mer. Og i jakten på lesere følger det seriøse politiske stoffet etter. Mer og mer overfladisk politisk dekning, etter mal av realityshow, hvor parti- og statsledere fremstilles som ivrige deltagere som vi skal stemme inn eller ut.

Vi elsker å hate underholdningsjournalistikken, og mesker oss i å drite ut journalister og medier som hengir seg til den slags sysler.

Men fakta er at vi dessverre ikke kan skylde på noen andre enn oss selv. De beinharde fakta kom VG Nett med på nyttårsaften, da de gjenga de ti mest leste sakene i året som nå er gått.

Skal vi tro nettleserne og VG Nett, er noen av de mest interessante hendelsene i 2010 blant annet historiene om at verdens største breiflabb ble fanget i Hordaland, at en frokostblanding var full av insekter, at en monsterrotte forspiste seg på proteiner, og at en sykemeldt mistet jobben etter Facebook-melding. Sammen med mer groteske og tragiske historier som at faren lå død i to år uten at barna oppdaget det, kvinne døde på egen fødselsdagsfest og en dødsulykke på E6, er dette det som altså har fått norske nettlesere til å klikke som gale i året som gikk.

Situasjonen på Haiti, jordskjelvet i Chile, krigen i Afghanistan, eller viktige hjemlige politiske debatter er langt unna noen toppliste. Selv ikke Senterpartiets iherdige innsats for å sette politikk på dagsorden både gjennom ulovlig partistøtte, armbånd eller monstermaster har nådd opp på listene. Trøsten er at Marianne Aulies Twitter-eskapader heller ikke er det.

Nettmediene lever selvsagt av klikk. Akkurat som vi får de politikerne vi velger, får vi det mediebildet vi klikker. Dette er derfor ikke noe oppgjør med tabloide underholdningsjournalister eller leserkåte redaktører. For det er vi selv som klikker oss til uvitenhet, dumhet og et forflatet mediebilde.

Dette er derfor en oppfordring om å endre klikkevanene våre.

Jeg for min del har følgende nyttårsforsetter i år:

1. Jeg skal IKKE klikke på saker om puppedamer fra inn- og utland, reality-kjendiser verken av bondsk eller paradisisk opphav, eller ”superbloggere” som Voe, Wulff, flinke piker eller fotballfrue.

2. Jeg skal IKKE la meg lure til å tro at nyheter om TV-programmer er nyheter.

3. Når jeg først finner en interessant og opplysende artikkel om politikk, samtid eller utenriks, skal jeg klikke den 10 ganger, og oppfordre alle andre til å gjøre det samme.

Godt nytt medieår!

(Innlegget først publisert på Journalisten.no - http://www.journalisten.no/blogg/33279#)

Nordmenn i amerikansk borgerkrig, og Einar Førde

2010-12-12T15:32:00.000+01:00

Da har jeg på bokbloggen lagt ut to nye bokanbefalinger:

Karl Jakob Skarsteins fantastisk fascinerende fortelling om de rundt 6000 norske innvandrere som deltok i den amerikanske borgerkrigen. Omtale finner du HER

Frank Rossaviks svært gode biografi om Einar Førde, som kom for tre år siden. Etternølere kan lese om den HER

Straff som ikke hjelper

2010-12-06T12:46:00.000+01:00

Bærum Sykehus - eller Vestre Viken HF som det nå heter - er blitt avslørt av VG for å drive en praksis som avisen kaller en venteliste-skandale. Sykehuset har drevet omfattende triksing med datoer i ventelistene. Triksingen omfatter nesten 2000 pasienter - flere alvorlig syke - som har fått flyttet på fristen for behandling og kontroll, og fått manglende informasjon om rettighetene sine som pasienter.

Nå har politiet kommet med sin straff: En betinget foretakstraff på 5 millioner kroner. Dvs at sykehuset ikke straffes dersom de ikke gjentar skandalen.

Dvs at ingen av de som har vært ledere ved sykehuset, ansvarlige for triksingen, eller som har stått i bresjen for ukulturen, får noen som helst straff.

Foretakstraff er selvsagt ikke et egnet middel som sanksjon i dette tilfellet. Dersom boten var betinget, ville det kun medført at sykehuset hadde 5 millioner kroner mindre å bruke på pasienter neste år. Det innebærer at det i realiteten er pasientene som ville blitt straffet for sykehusledelsens feil.

Det er først når de som er ansvarlige for en uheldig og bevisst praksis blir straffet, at det får konsekvenser og gir et signal til hele helsevesenet om at UMORAL IKKE AKSEPTERES.

Hva vi mener om helse???

2010-12-01T12:36:00.000+01:00

Regjeringen har startet en åpen netthøring om fremtidens helsevesen. Her inviteres alle inn for å si hva de mener om hva slags helse- og omsorgstjeneste vi ønsker oss i fremtiden.

Jeg trodde jo at vi hadde valgt politikere og en regjering fordi de hadde noen løsninger selv. Men når de trenger hjelp, skal de selvsagt få det:

Hva med et helsevesen hvor:

Det er færre og kortere køer
Mindre byråkrati og mer helseproduksjon.
Rask diagnose slik at riktig behandling kan starte umiddelbart, og dermed spare trygdeutbetalinger og menneskelige lidelser
Satsing på rehabilitering, for å få folk raskere tilbake til et så bra funksjonsnivå som mulig
Et helsevesen hvor alle gode krefter er velkomne - uavhengig av om de er offentlige eller private.
Et helsevesen hvor pasientene er en inntekt, og det derfor lønner seg å behandle og ikke holde folk i kø.

Du kan forøvrig gi dine råd til Regjeringen på linken under:
https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/

-Dritekkelt!

2010-12-01T09:37:00.000+01:00

Vi middelaldrende menn får passet vårt påskrevet av bloggeren Marie Amanda (20) i siste utgave av bladet Spirit, i hht Dagbladet i dag.

- Nå har det jo akkurat vært en sak i media om at VIP-klubber må stenge på grunn av diskriminering av innvandrere. Da synes jeg også at man burde stenge de klubbene som slepper inn 45-åringer, sier den unge damen.

Intervjuet har forøvrig fått tittelen: Dritekkelt

Der forsvant siste rest av selvtillit...

Straff for forbrytelser - ikke noe for Stortinget

2010-11-15T12:29:00.000+01:00

For de fleste av oss er det ganske logisk at dersom man bryter regler og lover, så skal det få konsekvenser. Det er innebakt helt fra barneoppdragelse til Norges Lover. Det er helt utenkelig at brudd på fartsgrensene ikke skulle gi bot eller annen straff. Eller at skattesnusk ikke skulle få noen økonomiske konsekvenser.

Men nå er det for andre gang på kort tid, avdekket at Stortinget har hatt regler som angår dem selv, og hvor brudd på reglene ikke gir noen som helst reaksjon.

Først fikk vi vite at politiske partier ikke har lov å motta pengestøtte fra offentlig eide selskaper. Men Senterpartiets soleklare brudd på loven medførte ikke noen konsekvens eller straff - bare tilbakebetaling av de ulovlige midlene.

Nå avdekkes det i rettssaken mot Stortingspensjonistene Talleraas og Stangeland, at når man vedtok pensjonsordningen for Stortingsrepresentanter, så ble aldri strafferegler for misbruk av ordningen vurdert!

Det er dette som stinker aller mest med disse sakene. Ikke bare har Stortinget vedtatt særordninger og særregler for seg selv. Man har ikke hatt noen kontrollordning. Og når noen har misbrukt tillitsforholdet, så skal det heller ikke medføre verken straff eller konsekvenser.

Det er en meget farlig vei Stortinget her har begitt seg ut på. Å gi denne form for straffe-amnesti til politikere, er noe som vi forbinder med helt andre politiske systemer enn det norske.

Ny bokanmeldelse: Karl Johan

2010-11-15T11:14:00.000+01:00

HER finner du min omtale av Herman Lindqvists siste bok om Karl Johan – Jean Bernadotte, soldaten som ble konge

Mye å lære av pelsdyr-næringen

2010-11-15T10:38:00.000+01:00

Mange har svært mye å lære av pelsdyrnæringen - mye å lære om hvordan IKKE opptre som næring utsatt for kritikk.

Det er mange næringer som er omdiskutert, utsatt for kritikk, eller som mange har synspunkter på. Grunnleggende sett er det to ulike måter å takle en slik situasjon på:

1. Du kan forsøke å ligge helt rolig, håpe at du ikke blir oppdaget, fortsette som før, og krysse fingrene for at det går fint. Det har pelsdyrnæringen gjort - og det er selvsagt ikke anbefalelsesverdig. Hvis du som næring gang på gang viser at du ikke kan regulere deg selv, og ha kontroll på hvordan man driver virksomheten sin - ja så får politikerne et behov for å gripe inn og regulere. Opinionen mot deg blir så sterk at selv landbruksministeren fra SP får problemer med å holde sine beskyttende hender over deg. Det er din sikre død.

2. Alternativet er å være aktiv og offensiv. Selv gå foran med et eksempel og rydde opp i uheldige sider ved virksomheten. Innføre bransjejustis, og vise at brudd på etiske og miljømessige regler ikke aksepteres, og være proaktiv og positiv til forslag til forbedringer. Kort sagt vise at man ønsker å drive på en ryddig måte, og aktivt gjør noe for at bransjen skal utvikle seg i tråd med samfunnets forventninger. Da skapes et inntrykk av en bransje som tar ansvar selv, som klarer å regulere seg selv, og hvor politikerne ikke trenger å regulere og overstyre.

Nå er det for sent for pelsdyrnæringen å velge alternativ 2. Men en del andre virksomheter bør ta lærdom av dette caset.

Hva med oppdrettsnæringen? Det virker som de fører samme strategi som pelsdyrnæringen når det gjelder lakselus, antibiotika og miljøproblemer. For dem er det fortsatt ikke for sent å velge en annen strategi. Og gjør de det ikke, vil de nok møte samme skjebne som pelsdyr-folket!

Er virkelig Kristin Halvorsen diggbar?

2010-10-22T11:20:00.001+02:00

VG Nett proklamerer med stor entusiasme at "Fire av fem rektorer digger Halvorsen", og begår en av de største statistiske feil-tolkninger på lenge!

Bakgrunnen er den såkalte rektorundersøkelsen, hvor rektorer i hele Norge er spurt om de synes Kristin Halvorsen gjør en god jobb som kunnskapsminister. Det er

Den som imidlertid gidder å kaste et halvt øye på svarene i undersøkelsen, ser at dette er en grov feiltolkning av undersøkelsesresultatet.

3,6% svarer at Kristin gjør en svært god jobb
28,7% svarer at Kristin gjør en god jobb
49,1% svarer at hun verken gjør en god eller dårlig jobb
14,1% svarer at hun gjør en dårlig jobb
4,6% mener hun gjør en svært dårlig jobb

HALVPARTEN AV DE SPURTE, som altså verken synes Kristin gjør en god eller dårlig jobb, blir altså her tillagt at de "digger Halvorsen".

Til tross for at VG har satt hele 3(!) journalister på saken, klarer de altså å mistolke statistikken så til de grader. Dette er for dårlig VG!

Diggbar?

La dem slippe å sitte ved kongens bord!

2010-10-21T22:31:00.000+02:00

To stortingsrepresentanter fra SV har takket nei til å delta på slottsmiddagen som Kongen holder for Stortinget og tilhørende herligheter i kveld. De er prinsippielt motstandere av monarkiet, og mener derfor at Kongens mat vi gi dem dårlig smak i munnen.

En representant for Høyre reagerer på dette, og har bedt Stortingets Presidentskap om å instruere alle Stortingsrepresentanter om å stille på middagen. Jeg synes det smaker dårlig.

Jeg for min del setter pris på at de middagsgjestene som er hos meg, er der fordi de har lyst - ikke fordi de føler seg presset til det. Der tror jeg at jeg og Kongen er på lag. Hvis ikke de to ønsker å sitte ved kongens bord, synes jeg de skal få slippe, uten noe som helst reprimande.

Kanskje det tvert imot hadde vært en ide til etterfølgelse for flere SV`ere. Det er jo noen av dem som sitter ved Kongens bord hver eneste fredag. De kan godt slippe de også!

Boken du ikke legger fra deg

2010-10-21T22:16:00.000+02:00

Hans Olav Lahlum sitt forfatterskap har fått mye skryt av meg tidligere. Hans biografi over Haakon Lie, og hans grundige men lettleste gjennomgang av amerikanske presidenter gjennom tidene, er blant mine absolutt favoritter blant politiskhistoriske bøker. At gutten kan sin historie og dessuten skrive godt, var jeg derfor ikke i tvil om. Men at han skulle levere en kriminalroman så sugende spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg før jeg var gjennom, det var i overkant overraskende. Lahlum mestrer den genren også!

I ”Menneskefluene” tar Lahlum oss med til Oslo anno 1968, hvor en tidligere statsråd og krigshelt blir funnet drept i en bygård. Og det blir snart klart at gjerningsmannen må befinne seg blant de øvrige beboerne i oppgangen. Den ivrige, men kanskje ikke alltid like skarpe førstebetjent Kolbjørn Kristiansen blir satt på oppdraget, og går i gang med å undersøke saken. Sammen med en utenom det vanlige skarp og veslevoksen medhjelper, graves det i fortiden til alle av beboerne. Og etter hvert blir det klart at alle og enhver av dem har ulike motiver for å rydde krigshelten av veien. Og alt peker tilbake mot mørke hemmeligheter fra krigens dager.

Mer av handlingen skal ikke avsløres. Lahlum har gitt sin historie mange spennende og overraskende vendinger og menneskeskjebner. De gir ikke bare et godt og troverdig inntrykk av de ulike aktørene, men gir oss samtidig en levende og spennende skildring av krigsårenes belastning på folk uavhengig av hvilken side de sto på. Vi blir trukket inn i fortellingen, og lever oss inn i skjebnene til de ulike beboerne og mistenkte, og han tegner også et troverdig bilde av førstebetjent Kristiansen. Den lille hjelperen hans er kanskje litt FOR sær og merkverdig, men står til troende hun også.

Lahlum har delt boken inn i de 10 dagene etterforskningen pågår. Dette sammen med en dramaturgi og spenning som er Agatha Christie-aktig, gjør at jeg rett og slett ikke klarte å legge fra meg boken før den var lest fra perm til perm. Det skal Lahlum ha stor anerkjennelse for. Samtidig ble jeg nok litt skuffet over løsningen og motivet til forbrytelsen. Jeg satt igjen med en følelse av ikke helt å tro på motivet og at det virkelig var dette to mennesker måtte bøte med livet for. Det var bokens svakeste punkt, og ble derfor en liten nedtur i stedet for et klimaks. Da var det imidlertid for sent – jeg var allerede hektet på Lahlum – også som krimforfatter.

Forfattere: Hans Olav Lahlum

Tittel: Menneskefluer

Forlag: Cappelen Damm

Bokanmeldelse: Ulovlig Norsk - Maria Amelie

2010-10-19T11:27:00.000+02:00

Da er det lagt ut en bokanmeldelse om "Ulovlig norsk" av Maria Amelie HER

Harry Redknapp og meg!!

2010-10-01T13:30:00.000+02:00

Har alltid lurt på hvor mine unike fotballferdigheter (hohoho) har kommet fra. Svaret slo ned som lyn fra klar himmel, da jeg lette gjennom noen gamle bokser med fotografier i går.

For på bildet fra fotballskolen i Bournemouth i 1981, hvem sitter ikke der å smiler som hovedtrener for den håpefulle gjengen fra Norge? Jo Harry Redknapp!!! Ikke verst!

Debatt-sider

2010-09-27T10:21:00.000+02:00

Dagsavisen har i dag lansert sine debatt-sider Nye Meninger.

Synes nettstedet ser veldig spennende og bra ut. Fin og oversiktlig layout, mange spennende skribenter, og har store forventninger til hvordan denne vil utvikle seg!

Anbefales!

Marianne Aulie-fri sone

2010-09-23T12:30:00.001+02:00

En pen og PR-kåt kunstner, som tidligere har blitt kjent for hele tiden å vise frem bakenden sin, viser seg helt naken på Twitter. Dermed får norske medier en god anledning til å vise frem en pen naken dame på avisforsidene. Og ved å gjøre dette til en debatt om kvinnefrigjøring eller ekshibisjonisme, bringe samfunnssynsere, kjendiser og kvinnesak på banen, får man debattert, analysert, og gestikulert i dagesvis om kunstneren. Og alt sammen, for å få vist frem den nakne kunstneren så mange ganger som mulig.

Så fantastisk lettlurte vi er.

Jeg erklærer herved denne bloggen for: "Marianne Aulie-fri sone!"

Handler ikke om regler - men om moral

2010-09-17T13:41:00.000+02:00

Liv-Signe fortsetter å beklage, og beklage, og beklage. På dagens absurde landstyremøte i Senterpartiet, har hun igjen beklaget at hun tok imot armbåndet, og igjen beklaget at hun ikke informerte Riis-Johansen om partistøtten.

Samtidig tar hun ikke ansvar. Hun vil ikke svare på om Riis-Johansen sitter trygt, og hun sier at rådgiverne hans burde visst om partistøtten. Med andre ord - hun skyver ansvaret over på andre - eller i beste fall driver skylddeling.

Å legge seg flat og beklage en feil, er alfa og omega i krisehåndtering. MEN det er grenser for hvor lenge man kan beklage, og på hvor mange feil man kan beklage. For driver man for lenge med dette, begynner man å stille spørsmålstegn ved din dømmekraft og vurderingsevne, og man vil også gjerne vite hva man skal gjøre for å unngå at det skjer på nytt!

For SPs del er det nå kommet så langt at man både stiller store spørsmålstegn ved dømmekraften, og tilliten til at det ikke vil skje igjen.

Liv-Signe sier: - Jeg er opptatt av at Sp skal få et tydeligere regelverk og unngå gråsonene mellom Sp og omverdenen. Vi skal få det tydeligste regelverket av samtlige partier.

Det spørs vel om dette hjelper særlig på troverdigheten eller tilliten. For i flere av tilfellene det er snakk om, er det jo ikke regelverket som har vært feilen. Feilen er at Senterpartiet elegant har OVERSETT og BRUTT regelverket. Da handler det ikke lenger om regler, men om at den moralske ryggmargsrefleksen er satt ut av spill. Den blir ikke bedre av nye regler.

Navarsete vil i dag ikke garantere at ikke flere pengesummer urettmessig har havnet i partikassen til Senterpartiet. Akkurat DET, gjør hun nok klokt i.

når unnskyldninger ikke holder

2010-09-16T22:09:00.000+02:00

Senterpartiet, Liv Signe Navarsete og Terje Riis-Johansen kjemper for sitt politiske liv, omdømme og ettermæle. Og standard-svaret som gjentas til det kjedsommelige er; "I ettertid ser vi at vi burde....."

Men det holder ikke!

-I ettertid ser jeg at prosessen kunne vært gjort annerledes, sa Terje Riis-Johansen når han gjorde rettrett i Monstermast-saken.

-I ettertid ser jeg at jeg ikke burde tatt imot armbåndet, sa Liv-Signe Navarsete da det ble avslørt at hun hadde tatt imot et armbånd fra Aker.

-I ettertid ser jeg at jeg ikke burde tatt mot gudmorgaven, sa Magnhild Meltveit Kleppa da det ble avslørt at hun også hadde mottatt armbånd for å kaste champagne.

-I ettertid ser vi at vi ikke burde ha tatt imot støtten, sa generalsekretæren i SP da det ble avslørt at de hadde mottatt ulovlig støtte fra Troms Kraft og Eidsiva Energi.

-I ettertid burde vi ikke ha gitt pengestøtte til Senterpartiet, sier styreleder og tidligere partileder i SP Odd Roger Enoksen i Troms Kraft etter at det ble avslørt ulovlig partistøtte til SP.

Og Terje Riis-Johansen han tilbakeviser å ha gjort noe galt i det hele tatt.

Hva med om Senterpartiet starter å tenke FØR de gjør noe ulovlig? Hadde kanskje ikke DET vært en idè??? Hvordan kan de be om tillit, når de gang på gang viser at de ikke er i stand til å gjøre fornuftige vurderinger før de ble avslørt?

Nei slike unnskyldninger holder rett og slett ikke!
For INGEN andre i dette landet kan begå lovbrudd, for deretter å slippe konsekvenser ved å si at man "I ettertid burde jeg forstått".

Gjør kort prosess!!!

2010-09-16T12:05:00.001+02:00

Terje Riis-Johansens politiske liv bør avlives så fort som mulig. Han lider, kan du ikke se det Jens? Vis litt barmhjertighet, og skån ham fra ytterligere lidelse!

Skadeskutt og ubotelig lidende

Terje Riis-Johansen er blitt selve symbolet på de vanskeligheter Stoltenberg-regjeringen generelt og Senterpartiet spesielt lider i disse dager. Først rotet han til Hardanger-saken med klønete håndtering og en fremgangsmåte àla elefant i glasshus. Når den saken la seg, kom teppe- og smykkeavsløringene som ga hele regjeringen en mistanke om "kjøpt og betalt", men hvor det gikk hardest ut over SP-statsrådene Navarsete og Kleppa.

Ikke er denne saken ferdig engang, så dukker saken om partistøtten til Senterpartiet fra Eidsiva og Troms Kraft opp.

Bare denne siste saken alene er så alvorlig at den burde medført at Stoltenberg ofrer Riis-Johansen. For ikke bare har Senterpartiet mottatt ulovlig støtte - i begge tilfellene har støtten blitt ledsaget av aktiv involvering i en sak fra departementet, til fordel for den som ga støtten... Så mens Senterpartiet fikk støtte, fikk giverne gjennomslag i Senterparti-departementet!

Noe nærmere korrupsjon enn dette er det vanskelig å komme. Og snart antar jeg at det også vil bli avdekket at Riis-Johansen visste om pengestøtten til partiet - stikk i strid med hva han selv hevder. Nå blir han også innkalt til Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomite, og der sitter sultne opposisjonspolitikere og venter.

Jens er NØDT til å foreta seg noe. Og Senterpartiet vil være nødt til å insistere på at han gjør noe. For Jens kan ikke leve videre med et mannskap som er ute av kontroll. Og Senterpartiet kan ikke leve med å ha blitt bytteøkonomien og korrupsjonens ansikt i politikken.

Og om ikke Jens klarer å mobilisere nok baller til å ta Riis-Johansen for Regjeringens skyld, så bør han i det minste gjøre det av ren og skjær medmennesklighet overfor den skadeskutte statsråden.
Riis-Johansen vil etter dette uansett verken ha troverdighet, autoritet eller selvtillit nok til å gjøre jobben. Gjør lidelsene hans så kort som mulig, Jens!!

VGs Frihtjof Jacobsen har forøvrig skrevet en meget god kommentarartikkel om saken HER

Tankekors om bokbrenning

2010-09-10T14:38:00.000+02:00

I mai 1933 startet Nazistene i Tyskland en aksjon mot "jødisk og anti-tysk" litteratur. Det endte opp i store bokbål utenfor universiteter og biblioteker i Tyskland. Ved Statsoperaen i Berlin er det bygget et monter i bakken med tomme bokhyller på stedet hvor bokbrenningen i Berlin ble foretatt 10. mai 1933.

Minnesmerket er ledsaget av en plakett med sitat fra et dikt av Heinrich Heine fra 1821.
Sitatet lyder:

"Dort, wo man Bücher verbrennt, verbrennt man am Ende auch Menschen"

"Der de har brent bøker, vil de ende med å brenne mennesker"

Både sitatet og minnesmerket er meget sterkt. Og burde være til ettertanke for enhver som planlegger å brenne bøker - uansett hva slags ideologi eller tro den bekjenner.

Jonas` hemmelige plan for å kuppe SMK

2010-09-10T12:56:00.002+02:00

Vi kan i dag, ved hjelp av billedbevis fra VG, avsløre den hemmelige planen satt i scene av Jonas Støre for hvordan han skal overta som Statsminister i Norge:

Du kommer aldri til å merke at Jonas Støre (JS) har overtatt for Jens Stoltenberg (JS).
(JS til venstre på bildet, JS til høyre)

Som bildet fra dagens VG viser, går strategien rett og slett ut på å bli SÅ LIK Jens Stoltenberg, at han kan RAPPE plassen hans uten at noen av oss andre merker det minste. Jonas har til og med sluttet å bruke mellomnavnet sitt, for å ha identiske initialer med Stoltenberg.

Jens kan nå trekke seg tilbake, og Jonas overtar, uten at det blir noe av lederkampen mellom Giske og Støre.

Det kan også slås fast at Giskes strategi med å anlegge skjegg og gå uten slips er helt forfeilet.

Dette ble forferdelig galt, Trond!

Utro mot Jens

2010-09-10T12:46:00.003+02:00

Siden forrige fredag har Jens Stoltenberg opplevd at den ene statsråden etter den andre er avslørt med hånden i diverse honningkrukker. Regjeringssjefen er blitt plassert på tilskuerplass, og passivt måttet se hvordan kollegiet hans i offentligheten reduseres til en gjeng grådige bestikkelige halvkriminelle skattesnytere. Dette må ha vært en helvetesuke for Stoltenberg.

Er det noe som skjer med folk som kommer i maktposisjoner, som gjør at de tror de kan gå på vannet? At de tror de kan tillate seg hva som helst? At de tror de ikke blir oppdaget, og derfor kan komme unna med hva som helst? Er det dette som er felles for Wayne Rooney, Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa?

Jeg har blogget om dette på Journalisten.no

Blogginnlegget kan du lese HER

Du kan også lese flere reaksjoner på de siste avsløringene i VG her

Og fredag ettermiddag kom VG med velgernes dom over statsrådenes opptreden. Det var en trist inngang på weekenden for Stoltenberg&Co

Bør vi få kikke Kongen i kortene?

2010-09-07T17:07:00.001+02:00

VG har hatt suksess med å avdekke at gaver til offisielle representanter for Norge har havnet andre steder enn de burde ha havnet den siste uken. Nå går avisen på med krum hals, og forsøker seg på kongehuset. Men Kongehuset ønsker imidlertid ikke å offentliggjøre hvilke gaver man får og fra hvem, i følge dagens VG. Jeg tror vel ikke vi har så forferdelig stort BEHOV for å vite hva Kongen og Dronningen mottar på sine mange representasjonsoppdrag, men åpenhet er et prinsipp som skal gjennomsyre alle andre deler av offentlig virksomhet. Er det da noen grunn til at Kongehuset er unntatt fra regelen?

"Det offentlige" - dvs alt fra Konge og Dronning, til Statsminister, Statsråder, Stortingsrepresentanter, embetsverk, ordførere og ansatte i kommuner og fylker er satt til å gjøre en jobb for oss som utgjør Norge. De er valgt til å representere oss, og til å gjøre en jobb på våre vegne. Vi har alle vært med på å gi dem makt og innflytelse, på våre vegne. Vi har gitt dem en tillit. Gitt dem i oppdrag å handle på fellesskapets beste.

Som motytelse for å gi fra oss ansvar og myndighet til disse personene og institusjonene, har vi kun ett eneste krav. - Åpenhet. Denne åpenheten er helt avgjørende for at vi skal kunne vite med sikkerhet at ingen av dem bruker makten på gal måte, imot våre interesser, eller til egen fortjeneste. Uten denne åpenheten - ingen tilllit - og uten tillit - ikke noe grunnlag for den makten vi har gitt dem.

Så enkelt er prinsippet. Og derfor skal offentlighetsprinsippet gjennomsyrer det offentlige Norge. Det er offentlighetsprinsippet som er HOVEDREGELEN, og det skal viktige grunner til for at innbyggerne i Norge IKKE skal få vite hva som skjer. Det kan være personvernhensyn, sikkerhetsspørsmål, eller økonomiske interesser som gjør at vi ikke kan få "alt". Men i utgangspunktet har alle krav på å få vite hva det offentlige driver med, hvilke saker de behandler, hvilke avgjørelser som fattes, hvordan de finansieres, osv.

Derfor er det også avgjørende at vi har innsyn i saksgang i offentlige etater. At vi vet hva slags økonomiske interesser politikere har, og hva slags gaver som mottas i embets medfør.

For dersom vi skal ha tillit til de vi har valgt til å styre, så må vi vite at de ikke tar valg fordi de har mottatt en gave, en fordel eller på annen måte er blitt påvirket av økonomiske goder.

Og derfor blir det alltid kastet et mistenksomhetens slør over de som nekter å være åpne. De som forsøker å unndra seg denne åpenheten, uten noen som helst plausibel grunn, blir automatisk møtt med spørsmålet om hva man har å skjule.

Burde det så være noe annet krav til åpenhet i kongehuset enn overfor annen "offentlig virksomhet"? Jeg kan ikke se noen gode grunner til det. Også kongehuset er avhengig av tillit fra befolkningen. Tillit er ikke noe man får i kraft av sitt embete. Det er noe man hele tiden gjør seg fortjent til.

Og heller ikke et kongehus er utenfor interesse for folk som ønsker å benytte økonomiske incentiver for å oppnå noe. Selv om kongehuset ikke har direkte makt i Norge, vil det selvsagt være av interesse for enkelte å stå på "god fot" med kongefamilien.

De som avfeier dette med at det er den sedvanlige norske nysgjerrigheten og kikkerkulturen som gjør seg gjeldende, forenkler problemstillingen voldsomt. For meg er det ikke viktig å vite HVA kongefamilien mottar fra utenlandske ambassader, firmaer de møter i utlandet, eller andre. For meg er det viktigste at jeg vet at det ikke er HEMMELIG.

Kongehuset har ikke noen god historie når det gjelder åpenhet rundt sine økonomiske interesser. Det vakte oppsikt for noen år siden, da det fremkom av Kongen hadde tjent penger på å videreselge biler innkjøpt med de særlige avgiftsfrittak som kongehuset har. Det var heller ikke kongehusets fortjeneste at man fikk større åpenhet rundt kongehusets regnskaper og budsjetter for noen år tilbake. Det var vel mer motvillig enn med glede at den åpenheten ble innført. Derfor synes jeg også at den stengte døren som VG møtes med dessverre ikke er overraskende.

For jeg tror at også kongehuset ville tjent på å vise åpenhet.

Silvias mange ansikter

2010-09-06T22:26:00.002+02:00

Det siste året har gitt Drottningen mange gleder, sorger og bekymringer....

Lei seg da Jonas Bergström
var utro mot Madde

Gråt av glede i Victoria og
Daniels bryllup

Sint over nye bikinibilder
av Carl Philips kjæreste

OK. Jeg vet den var både billig og respektløs. Men jeg kunne ikke la være...

Hagen vinner Oslo-valget for H/FrP

2010-09-06T20:12:00.000+02:00

Da be det vi lenge har visst bekreftet. Carl I Hagen stiller seg til disposisjon, og blir Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Oslo neste høst.

Hagen er en velgermagnet uten like for FrP. Dersom Høyres gode fremgang fortsetter, vil de to partiene gjøre rent bord i hovedstaden. Høyre og FrP konkurrerer i mindre grad om de samme velgerne i Oslo som mange andre steder i landet. Fremgang for begge partier er derfor en mulighet.
Det er et imponerende persongalleri de to byrådspartiene vil stille ved valget. Mens motstanderne vel neppe kan sies å verken stille med den samme faglige og velgermessige styrke.
Det eneste skjæret i sjøen kan bli innvandringssaken, hvor Tybring-Gjedde og en Hagen på stemmefiske nok kan irritere og provosere det liberale Oslo-partiet til Høyre

Bokanmeldelse: Til å gråte av

2010-09-06T19:22:00.000+02:00

Har lagt ut anmeldelse av James Wilsons "Jorden skal gråte" på min bokblogg HER

Blogg på Journalisten.no

2010-09-06T12:13:00.000+02:00

Journalisten har invitert en del synsere til å blogge på deres hjemmesider. Førstemann ut er visst meg.
Bloggposten "uten filter" finner du HER

Utrydningstruede rikinger

2010-09-06T10:25:00.001+02:00

Når næringsgrunnlaget for en art i dyreriket forsvinner, forsøker dyrene å finne seg nye områder hvor bestanden kan overleve. Norsk storvilt har funnet seg nye jaktmarker i London, Sveits, Caymanøyene og Monaco. I Norge blir de jaktet og forfulgt, og livsgrunnlaget blir for spinkelt.

Utrydningstruet I

Utrydningstruet II

VG bringer i dag oversikten over alle de norske milliardærene som har flyktet til utlandet. 90 milliarder kroner har de tatt med seg til nye og bedre jaktmarker.

Nå er VGs oversikt litt vel enkel og tabloid. Mange av milliardene rikingene har i formue, er fortsatt plassert i næringsvirksomhet i Norge, og en del av dem har faktisk også flyttet hjem igjen. Men dette rokker ikke ved at dette på sikt vil være et alvorlig problem for Norge.

Når de som eier kapital ikke lenger er i Norge, får de avstand til norsk næringsliv og det som skjer i landet. Dermed vil de heller investere andre steder. Norske arbeidsplasser, norske bedrifter, og norske underleverandører til de store lokomotivene som rikingene eier, vil få en dårligere utvikling enn de ellers ville fått.

Geparden er utrydningstruet. Den har vært et yndet jaktobjekt, og store forekomster av hyener tar byttet som geparden nedlegger. Det hjelper ikke å være verdens raskeste, når du blir jaktet og fratatt mat.

Men når geparden forsvinner får også hyenene et problem. Da må de nemlig starte å jakte selv….

Utro med Megan Fox

2010-09-04T17:38:00.002+02:00

Kulturavisen Dagbladet tar oss til stadig nye høyder i sin jakt på løpe i folkeopplysningens tjeneste.

KJÆRESTEN DIN GIR DEG LOV TIL Å VÆRE UTRO MED DENNE DAMA! melder avisen.

Så fikk Dagbladet en grunn til å trykke et bilde av Megan Fox enda en gang....
(Og jeg fikk en anlednining jeg også....)

Greit å vite! Takk for opplysningen Dagbladet!

Men det er vel dessverre mer som skal til, enn et "OK" fra kona, eller?

Skuffende og feigt av Høyre

2010-09-04T16:51:00.000+02:00

Høyres sentralstyre har klart å oppsummere en ganske entydig Nei-holdning til Datalagringsdirektivet i partiorganisasjonen, til et vente-og-se-vedtak som verken er fugl eller fisk. På den ene siden sier de at de er mot datalagringsdirektivet, men på den andre siden så ønsker de å gå i dialog med regjeringen om å forbedre direktivet. Vedtaket innebærer i realiteten at partiledelsen kan gjøre akkurat som den vil.

Høyre kunne valgt å holde personvern-fanen høyt, sagt klart og tydelig NEI til DLD, og sikret et klart flertall mot direktivet i Stortinget. Da hadde Arbeiderpartiet blitt stående alene og isolert. Istedet blir nå Høyre det partiet som synes å sikre et DLD med visse modifikasjoner. Personvern er et så viktig prinsipp at det ikke burde være gjenstand for politisk hestehandel.

Feigt og skuffende, Høyre!!

Her er hele vedtaket i Høyres sentralstyre:
1. Sentralstyret tar oppsummeringen av partihøring 3/2010 til orientering.

2. Høringen bekrefter at Høyre er klar motstander av datalagringsdirektivet slik Regjeringens høringsutkast er utformet.
3. Høyre ber Regjeringen, parallelt med arbeidet med saken om implementering av datalagringsdirektivet, utrede en nasjonal lovgivning som ivaretar politiets behov for tilgang til trafikkdata innenfor rammene av et sterkt personvern.
4. Høyre ber Regjeringen også gi klare svar og utredninger på konsekvensene av at EØS-avtalens vedlegg om telekommunikasjon eventuelt suspenderes fra EØS-avtalen.
5. Sentralstyret viser til Høyres Landsmøtevedtak med krav om betydelig styrking av personvernet dersom datalagringsdirektivet implementeres. Høyre vil arbeide videre med dette.

2 nye bokanmeldelser

2010-09-03T19:02:00.000+02:00

Har omtalt Odd Harald Hauges "I tyvenes tid", og Gunnar Sønstebys "Rapport fra nr 24" HER

Ripe i Støre-teflonen

2010-09-03T17:17:00.001+02:00

Noen afghanske tepper er i utgangspunktet ikke noe å rope høyt om. Men forskjellsbehandling mellom politikere og "vanlige folk" kombinert med dårlig dømmekraft - det blir en kraftfull spikersuppe som kan lage riper i teflonbelegget til utenriksministeren. Selv om regjeringen har håndtert teppekrisen på en god måte, smiler nok Trond Giske langt bredere enn Jonas Gahr Støre i kveld.

La det være sagt med en gang - jeg har sans for Jonas Gahr Støre - noe jeg vel deler med svært mange i Norge. Jonas Gahr Støre er en ryddig, dyktig og skikkelig politiker. Det har vært han aller største force, men også hans største utfordring. Han har vært så til de grader skikkelig, at det er brukt mot ham. Er er for skoleflink, er for god i fransk, er for rik, for vellykket, for kjekk og for verdensvant til å bli en ORDENTLIG arbeiderpartimann. Derfor har han tatt på seg styreverv i Oslo AP og vist engasjement i andre saker enn bare utenrikspolitikk, for å vise at han har noe mer å tilføre. - At han er kapabel til å overta stafettpinnen etter Jens Stoltenberg både som partileder og statsminister. Han har gjort så mye riktig - og opptrådt så ryddig, at han har fått et teflonbelegg hvor intet hefter, eller noe henger seg fast ved ham. Dette ble kronet med koselige hygge-intervjuer i forrige uke i forbindelse med hans 50års dag.

Så kommer teppe-historien. Ikke at det er noe å skrike om at en utenriksminister har fått noen skarve tepper fra en annen utenriksminister. Det er vel naturlig at man overrekker gaver når prominente gjester besøker landet. Jeg vil anta at det er ren og skjør høflighet, uten noen mistenkelige motiver bak. Og jeg vil jo anta at Jens og Jonas har delt ut både det ene og det andre trollet, selbugensere, porselenstallerker eller hva det nå er man deler ut til utlandske ministere på besøk i Norge. Og ikke er det så alvorlig farlig at ett og annet av disse teppene har havnet på de Størske gulv, fremfor å støve ned i et departementalt lager. Han har tross alt betalt halve prisen av takst for dem. Så det er jo ikke akkurat underslag. Og reglene har han jo fulgt. Hvorfor alt dette maset da? Kan han ikke få tråkke på afghansk kulturarv hvis han vil?

For det første så har saken avdekket at det på enda ett område finnes ett sett regler for politikerne, og ett sett for oss andre. Næringslivet kan ikke ta med sine kunder på ett kulturarrangement engang, uten at man risikerer å bli hengt ut for smøring og korrupsjon. Selv en vinflaske til 2-300 kroner som julegave til kunder er på kanten og mistenkelig. Men for statsråder har det altså vært et eget regelverk som setter denne typen gaver i et system. Hvor gaver til tusenvis av kroner kan "kjøpes ut", ved å oppgi fordelen til beskatning.

For det andre, så går det an å la være å utnytte et system som er galt, bare fordi man har anledning til det. Men det er altså forskjell på hva som er JURIDISK riktig, og hva som er MORALSK klokt. Og her har Støre begått en av sine aller første tabber. For det vitner faktisk om manglende dømmekraft, å utnytte et system som til de grader er urimelig. Det burde vært forventet at en klok statsråd har en ryggradsrefleks som sier at det ikke er riktig å utnytte dette regelverket.

I tillegg skal vi ikke underslå at den gode norske misunnelsen også spiller inn. Tepper til 30-40.000 kroner er det ikke mange nordmenn som har i sitt hjem.

Støre har håndtert avsløringen bra, og regjeringen har sporenstreks endret reglene. Tepper og klokker blir tilbakelevert, og dette kommer ikke til å utvikle seg til noen politisk skandale. Men for Støre kan dette ha blitt den første alvorlige ripen i teflonbelegget.

For det spørs om ikke Støres prosjekt med å proletarisere seg selv har fått et skudd for baugen. Og hans politiske profil og prosjekt i Arbeiderpartiet kan ha blitt satt kraftig tilbake. Det spørs om han ikke har tatt to skritt tilbake i forhold til å gjøre seg mer spiselig på venstresiden i Arbeiderpartiet.

Afghaner-teppet var sikkert godt å gå på, men det kan fort vise seg å ha blitt en spikermatte. Og den som kan stå i skyggen å smile er Trond Giske..

Verdens Gang har forøvrig i kveld tatt en runde hos de politiske kommentatorene. Konklusjonen er enstemmig og kan leses HER

Ingen grunn til å vente med NEI til DLD

2010-09-03T12:00:00.000+02:00

Høyre har gjennomført en partihøring om partiets standpunkt til Datalagringsdirektivet (DLD). Et flertall, herunder alle de store og toneangivende lagene har uttrykt en klar og tydelig NEI-holdning til direktivet.

Allikevel synes det imidlertid som om Erna Solberg og store deler av den sentrale partiledelsen ønsker å innta en vente-å-se holdning for dermed å kunne påvirke og presse Arbeiderpartiet inn i et kompromiss som innebærer strenge forutsetninger for å innføre direktivet. Det er mulig Høyre-ledelsen ser for seg en lang stund i medienes søkelys, ved fortsatt å sitte på gjerdet og kunne være de som avgjør DLD-debatten.

Jeg ser ikke hva partiet skal tjene på en slik holdning, verken taktisk eller stemmemessig. Hvis Høyre sier NEI, blir det ingen grunn til å ha forhandlingsmakt mot Ap - for det blir ikke noe DLD uansett. Og istedet for å la velgerne bli frustrerte over partiets usikkerhet, så bør heller Høyre slå klinkende klart fast så snart som overhodet mulig at partiet selvsagt går imot et direktiv som gir politiet anledning til å kikke alle nordmenn i de digitale kortene.

Høyres NEI til DLD burde allerede ha kommet for lenge siden. De kan bare tape på å vente lenger!

Teppe-bombing

2010-09-03T08:38:00.002+02:00

Jonas Gahr Støre og Anne-Grethe Strøm Erichsen har vært i Afghanistan. Der ble de teppe-bombet av President Hamid Karzai.

Kanskje de tenkte at å ta imot et teppe fra ett av verdens mest korrupte land er helt problemfritt?

Eller kanskje så tenkte de at dette hadde de fortjent, for de hadde tross alt reist helt til Afghanistan på en helt vanlig statsrådslønn.

Eller kanskje var det tanken på de små barna som hadde sydd teppene, og som ville bli sååå glade dersom teppene hang hjemme hos den norske utenriks- eller forsvarsministeren.

Jeg tror heller det var teppebombe-sjokket som gjorde at de mistet gangsyn og vurderingsevne. Og som gjorde at det ikke var et eneste fiber i ryggmargen som ropte "Hey! Tenk deg om èn gang til før du tar med teppet hjem!!!".

Men da reiser neste spørsmål seg - på hvilke andre områder har de også mistet gangsyn og vurderingsevne?

Mens vi venter på at VG skal gi oss svaret på det, får vi andre bite i det sure eplet å betale fotballbillettene våre selv. For dersom jeg tar imot en fotballbillett fra en forretningsforbindelse, risikerer jeg å bli tiltalt for korrupsjon og smøring.

Gresstepper er tydeligvis mer korumperende enn persiske...

Ikke-korrupt teppe

Korrupt teppe

Hvem skuffer hvem, Siv?

2010-09-03T08:18:00.000+02:00

Siv Jensen er skuffet over at Høyre reagerer så sterkt på innvandringskronikken fra Tybring-Gjedde.

Vi andre er skuffet over at Siv Jensen IKKE reagerer på kronikken.

Tippe-skandalen: For viktig til å bli tatt?

2010-09-02T13:22:00.000+02:00

Av og til hører vi at enkelte er "for store til å falle". Underforstått; vi kan ikke la store, viktige institusjoner gå til grunne eller smake konsekvensene av sine handlinger, fordi det vil gå ut over så mange andre. Det mest kjente av de nyere eksemplene er vel boliglångiverne i Freddie Mac og Fanny May som ble reddet av de amerikanske skattebetalerne, for å unngå å sende tusenvis av amerikanere rett på gata. Her hjemme synes det som om Norsk Tipping skal slippe unna ut fra samme logikk. Konsekvensene av å grave for mye i Norsk Tipping er visst for stor for mange viktige personer til at man tillater det.

I går kom Norsk Tipping med sin interne gjennomgang av selskapets hemmelige avtaler, ukultur, skinntransaksjoner og mistenkelige bindinger mellom tidligere ledere og nære bekjente og forretningsforbindelser. Det som på vanlig dagligtale heter korrupsjon.

Rapporten er ikke lystig lesing. Her avdekker man mistenkelige transaksjoner i forbindelse med et engasjement i Sri Lanka. proforma transaksjoner, ledere som ikke erklærer seg inhabile når millionkontrakter tildeles nære venner og folk man har felles forretningsmessige interesser med. Ikke nok med dette. En person har mottatt 650.000 kroner fra en av Norsk Tippings underleverandører, uten å kunne redegjøre skikkelig for hva pengene dreier seg om. Og ytterligere en ansatt har mottatt 350.000 kroner fra den samme underleverandøren. Dette er endog en ansatt som var ansvarlig for å tildele kontrakt til det firmaet som betalte pengene!

Brudd på god forretningsskikk, ukultur og uryddighet, er blant karakteristikkene granskerne bruker om Norsk Tipping.

Hadde en slik granskningsrapport blitt fremlagt om et hvilket som helst annet firma i Norge, ville de involverte blitt politianmeldt, avskjediget på dagen, styret hadde måttet ta sin hatt og gå, og det ville blitt full offentlig granskning.

Men ikke i Norsk Tipping!!!

Til tross for at ansatte i Norsk Tipping har fått penger fra et firma som fikk millionkontrakter med Norsk Tipping, beholder begge jobben sin i Norsk Tipping!!! Og til tross for at rapporten slakter forretningskulturen i Norsk Tipping, og avdekker forhold som burde vært politietterforsket, så mener Norsk Tipping seg ferdig med saken!

Hva er det med Norsk Tipping som gjør at selskapet kan fortsette sin mafialiknende virksomhet uten at noen slår alarm og stopper dem?

Er det fordi de deler ut milliarder til norsk idrett, kommunale idrettsanlegg og kulturliv at ingen tør ta dem?
Er det fordi de er en av Norges største annonsører at mediene ikke tør strekke dem skikkelig?
Er det fordi Norsk Tipping er Norges skalkeskjul for å ha monopol på spillautomater og tipping, at politikerne ikke tør røre ved dem?

Eg berre spyr!

Takk, Inga Marte!

2010-08-25T14:49:00.000+02:00

Mange bruker anledningen til å skjelle ut Inga Marte Thorkildsen, etter at hun uttalte at vi ikke trenger Fredriksen i Norge.

Jeg synes ikke vi skal skjelle ut Inga Marte for å si akkurat det hun mener. Hun MENER faktisk at Norge ikke trenger kapitalister, eller personer som er villige til å investere i arbeidsplasser i Norge. Hun går faktisk rundt og TROR at underskogen av entreprenørbedrifter og underleverandører i Norge vil overleve selv om vi ikke har store lokomotiver eid av kapitalister som etterspør og kjøper deres varer og tjenester. Hun er faktisk OVERBEVIST om at du ikke kan bidra til verdiskapning i Norge på annen måte enn den du bidrar med over skatteseddelen.

Vi skal være glade for at Inga Marte mener dette - og tør si det!

Fordi det minner folk på at SV ikke er et uskyldig og snilt sosialdemokratisk parti som bare er LITT mer rettferdig og LITT mer solidarisk og LITT mer for miljø enn Arbeiderpartiet. Men at SV er et parti som faktisk ønsker en helt annen samfunnsorden, og som definerer verdiskapning og rettferdighet helt annerledes, og hvor det å skape finansielle verdier er en synd.

Det er jo nettopp slike debatter mellom Høyre- og Venstre-siden - om verdiskapning, næringsutvikling, skatt, kapital og ringvirkninger som Høyre-siden lengter etter å få. Som går midt inn i kjernen av forskjellene i verdisyn, ideologi og moral mellom de som tror på individet og de som tror på kollektivet.

Slike debatter bør vi fremelske, fremskynde og omfavne. Derfor sendes en STOR takk til Inga Marte!!

Fornuften seirer også i Høyre?

2010-08-25T13:52:00.000+02:00

Jeg tør rett og slett ikke ta konklusjonen på forhånd, men ting tyder veldig sterkt på at Høyre er i ferd med å konkludere med et klart og tydelig NEI TIL DATALAGRINGSDIREKTIVET.

Slik kan hvertfall dagens uttalelser fra Jan Tore Sanner til Nettavisen tolkes. Det er de siste dagene kommet klare og tydelige nei fra en rekke sentrale fylkes- og lokallag i Høyre. Og ser man hvordan Sanner, som tidligere har vært tilhenger, nå uttaler seg er det tydelig at det arbeides med å finne en utgang fra tidligere posisjoner. Partiet er antagelig i gang med å reposisjonere seg i saken, og kunne komme ut som en klar motstander.

Det vil i såfall være en klok og gledelig beslutning av Høyre. Både fordi det vil posisjonere partiet som fremadskuende liberalt og individorientert, og ikke minst fordi det vil være tungen på vektskålen i forhold til å beskytte norske innbyggere mot ytterligere inngrep fra overvåkingssamfunnets klamme hånd.

STÅ PÅ HØYRE!

To nye bokanmeldelser: Menneskerøyk og Nesbø

2010-08-23T19:05:00.000+02:00

Menneskerøyk av Nicholson Baker, og Hodejegerne av Jo Nesbø, omtalt på Faanes Bokblogg

Willoch-vås

2010-08-20T12:23:00.000+02:00

"Carl I Hagens håndtering av partidemokratiet er så antidemokratisk at det diskvalifiserer ham fra ordførervervet", sier Willoch. Og Inge Lønning følger opp med et ballespark om at Hagen må legge om livsrytmen dersom han skal være ordfører, og henviser til Hagens Spania-opphold.

Greit nok at enkelte Høyrefolk ikke kan se for seg Carl I Hagen som ordfører i Oslo, men da får man komme med bedre argumenter enn det våset Kåre Willoch og Inge Lønning lirer av seg i dagens VG. Her virker det som at Willoch har latt sitt gamle Hagen-hat får ta styringen. Bare tanken på å få sin gamle rival som ordfører i Oslo, og den prestisje og anerkjennelse det vil gi Hagen, får det til å velte seg i ham.

Slike forsøk på å demonisere Hagen, slår bare tilbake på avsenderne og det partiet de assosieres med. Såkalt dannede folk som Willoch og Lønning burde holde seg for god for den slags skitten demagogi.

La det være sagt først som sist; Jeg er selv Høyre-velger og -medlem. Og jeg har selv tidligere fått erfare både de positive og negative sidene ved Carl I Hagens lederstil. Jeg skriver derfor ikke dette for å forsvare Hagen, men fordi jeg forventer litt mer av tidligere ledende Høyre-folk som jeg har sett opp til og respektert.

At Hagen har fått kastet folk ut av FrP er først og fremst et problem for partidemokratiet. Som Stortingspolitiker og parlamentariker siden 1973, har Hagen verken vist seg som udemokratisk eller med manglende respekt for de parlamentariske spillereglene. Tvert imot så har han vist seg som en som kjenner og forstår de politiske og demokratiske spillereglene bedre enn de aller fleste. Det er kvaliteter som man bør lete etter i et ordføreremne. Og jeg forutsetter selvsagt at Hagen, dersom har påtar seg oppgaven som ordfører, nødvendigvis setter av den tid og tilstedeværelse som må til for å gjøre jobben godt. Det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre dette, slik Lønning gjør.

Kristin Clemet uttaler i samme VG at det kan være bra å ha vært skarpskodd og kontroversiell, men at det som ordfører kan være negativt fordi man da ikke blir så samlende. Det er et argument jeg kan respektere og forstå. Det finnes sikkert også andre argumenter mot at Hagen bør bli ordfører i Oslo.

Jeg for min del synes det ville vært en enorm styrke å ha Hagen som ordførerkandidat og Røsland som Byrådslederkandidat. Med Jensrud på andre siden ville det blitt politisk KnockOut i første runde!!!

Bokanmeldelse: Hitlerboken

2010-08-19T22:36:00.000+02:00

Les mer om en både viktig og svært interessant bok HER

Ny bokblogg

2010-08-18T21:49:00.000+02:00

Da har jeg tatt steget og blitt duo-blogger, og laget min egen BOKBLOGG. Her vil jeg etterhvert legge ut anbefalinger, bokanmeldelser og litteratursynspunkter. Kom gjerne med ris, ros, råd, og innspill - for dette er helt nytt for meg.

Bokbloggen finner du på egen link på siden, eller ved å klikke HER

Mayor Carl!

2010-08-18T18:40:00.000+02:00

Carl I Hagen savner seg selv i politikken. Og jeg tror han deler savnet med mange andre også. Ikke bare blant FrP-velgere, men også hos politiske kommentatorer og mediene må det være Hagen-abstinens. Særlig tatt i betraktning at Lars Sponheim forsvant ut av politikken samtidig, er det blitt ett litt kjedeligere og gråere politisk landskap å rapportere fra.

Min Kjære VAMPUS har idag blogget, og gir klart uttrykk for at hun ikke mener Carl I Hagen bør bli ordfører i Oslo, fordi han ikke vil være samlende nok og ikke ordfører for "hele" Oslo. For en gang skyld er jeg sterkt uenig med Vampus.

Jeg tror kanskje både Vampus og Carl Ivar tar litt feil når de tror at ordførerjobben vil bringe ham tilbake i det politiske rampelyset.

Ordførerjobben er en representasjonsjobb. Jobben går ut på å representere hele Oslo utad på en god og profesjonell måte, i tillegg til de formelle delene ved å lede bystyremøter osv. At man har vært omstridt, betyr ikke at man ikke kan være samlende. Og at man har hatt politiske standpunkter bør ikke diskvalifisere fra et slikt verv. Ordførerjobben er noe helt annet enn en partilederjobb. Man kan derfor ikke dømme hvordan Hagen vil gjøre ordførerjobben ut fra hvordan han var som partileder. Det er jeg overbevist om at Hagen selv vet, og at han vil opptre både profesjonellt og ryddig som en eventuell Oslo-ordfører. Og det er ingen grunn til å tro at han vil være mindre inkluderende eller samlende enn en hvilken som helst skipsreder eller skuespillersønn.

Eggende Egeland

2010-08-18T18:10:00.000+02:00

BOKANBEFALING:

Som et ”must” har jeg lest gjennom Tom Egelands tre eventyrlige bøker om arkeologen Bjørn Beltø. De trenger slett ikke leses som en trilogi, men står utmerket godt på egne ben hver for seg. Bøkene kan ikke anbefales varmt nok til alle elskere av krim, science fiction og mystikk. Her er det i overflod av mysterier, spenning, overraskende vendinger, ukjente motiver, spennende miljøer, og nye oppdagelser. Alt ført i pennen på en svært eggende, intensiv og spennende måte, som suger deg fra side til side – fra kapittel til kapittel.

Å lese alle tre i ett, slik jeg har gjort, gjør deg kanskje litt ør av alle relikvier, skjulte spor, mumier, hellige graler, mytologiske sekter, gravkamre og hemmelige skatter, papyrusruller, guder, engler, djevler, demoner og de merkverdigste hemmeligheter. Men Egeland gjør det hele så lettbent og sitrende spennende at du lett kommer inn i både fremmede begreper og merkelige navn.

Egeland drar oss lekende lett gjennom tid, sted og rom. Fra nåtidens nevrotiske og sære helt, albino-arkeologen Bjørn Beltø, til vikingetokter, førkristen tid, egyptiske faraoer, babels tårn, pyramider, til Vinland og spanjolenes oppdagelser av Amerika. Stavkirker i Norge, hemmelige klostre i Italia, palasser og hemmelige organisasjoner. Alt beskrives like levende og troverdig.

Og alt er tvinnet sammen i en intellektuell blanding av fiction og fakta. Hvor bibelhistorie og kjente myter på en troverdig måte flettes inn i historien og Bjørn Beltøs eventyr.

Sirkelens Ende er den første boken om Beltø fra Egeland. Den overgår Da Vinci koden, og kom til gjengjeld også ut FØR verdens-selgeren til Dan Brown. Den starter med en utgraving i Østfold, og som vikler både Bjørn Beltø og hans stefar inn i historien. Den avdekker både personen Beltø og årsaken til hans anstrengte forhold til sin mor og stefar. Beltø er en særdeles sær, sta og egenrådig arkeolog, som er mistenksom overfor de fleste. Det skal vise seg å komme godt med. Hans mistenksomhet får han til å stjele et gullskrin som utgravingen avdekker, og dermed starter jakten på Beltø, gullskrinet, mysteriet og løsningen.

Paktens voktere er kanskje en enda mer fantasifull thriller. Her lar Egeland alle hemninger fare over bord i den elleville thrilleren. Her tar han oss med til hemmelige symboler og tegn i norske klostre og stavkirker, nyoppdagede manuskripter beskyttet av Snorre på Island, vikingeplyndringer i Egypt, og en egyptisk yppersteprest bortført til Norge. Han syr norrøn mytologi sammen med kristne symboler og førkristen egyptisk religion. Og vi jakter til slutt på en mumie som har tatt veien fra Egypt til mellom-Amerika, via Norge, og som vil forandre hele verdenshistorien. Og på veien møter vi selvsagt mange som vil beskytte hemmeligheten og andre som vil ikke ønsker at historien skal endres.

Lucifers Evangelium er den siste Beltø-boken til Egeland. Boken starter med noen svært blodige drap i Kiev, og som fort sprer seg til Oslo, hvor Beltø kommer i besittelse av et ukjent evangelium som noen går over lik for å få fatt i. Beltø blir hovedmålet til en skjult sekt av religiøse fanatikere som tror evangeliet kan påkalle armageddon. Mens Beltø selv blir jaget, jager han selv på sannheten. Og hans mistenksomhet gjør at han ikke vet hvem han kan stole på. Den hemmelighet han sitter på er større og mer uvirkelig enn han kan forestille seg. Og det fører Beltø til både Vatikanet, til oppdagelsen og utgravingen av Babels tårn, og praktisk talt til alt mellom himmel og helvete.

God leseglede!

Javel, nei!... Eller ikke?

2010-08-17T13:18:00.003+02:00

Terje Riis-Johansen har kanskje ikke vært HELT heldig med håndteringen og kommunikasjonen rundt Hardanger-saken. Derfor bringer vi her, i folkeopplysningens tjeneste, en oppklaring:

Oppklaring:

"Svarene er at ja, ledningen er nødvendig og nei, det finnes ikke andre gode nok alternativer"
Riis-Johansen til DN 29/6
"Alle fordeler og ulemper er veid opp mot hverandre."
"Jeg undres over påstandene i DN om at denne saken ikke er godt nok utredet."
Riis-Johansen til DN 29/6
"… jeg vil sørge for en gjennomgang ved eksterne eksperter på kraftframføring, kraftsystemer og samfunnsøkonomi... Berørte kommuner og instanser involveres i arbeidet."
Riis-Johansen i Pressemelding 10/8
”Nå har vi gjort et vedtak om å sette ned et utvalg som skal ha en gjennomgang av saken"
Liv-Signe Navarsete på TV2 11/8
"Det er en god løsning som jeg kan stå inne for. Det gir oss en løsning som ikke skaper forsinkelser i prosjektet, samtidig som vi kan bli enige om faktagrunnlaget for en sjøkabel."
Riis-Johansen under møte i Øystese 12/8
"Vi har hele tiden sagt at det skal være en ekstern gjennomgang av eksperter som skal vurdere sjøkabel i Hardanger."
Riis-Johansen til Nationen 17/8

Og sist men ikke minst:

"Vi kommer ikke til å si noe mer før alt er klart. Vi ønsker ikke å skape kaos"Riis-Johansen til Nationen 17/8

Frem og tilbake er dobbelt så langt

Giske bør spise sine egne ord - ikke aksjer

2010-08-16T11:04:00.000+02:00

Paul Chaffey har blogget for NA24 i dag, og benytter anledning til å ta et godt og betimelig oppgjør med Næringsminister Giskes tåpeligheter om verdiskapning og aksjespising...

HER finner du Chaffeys kloke ord.

Monster-Moskè

2010-08-16T09:54:00.002+02:00

Så var da norsk og amerikansk politikk ikke så ulik allikevel.....

Diskusjonen om å tillate bygging av en moskè på Ground Zero er selvsagt kontroversiell, og nå kan vi avsløre hvor Hardanger-politikerne har funnet inspirasjonen til sin hjemlige debatt de siste ukene.

Monster-Mosque er begrepet som er tatt i bruk for å karakterisere moskeen, i håp om at dette vil skremme amerikanske politikere fra å tillate et slikt bygg. Så gjenstår det å se om motstanden mot Monster-Moskeen er like vellykket som motstanden mot Monster-Master.

Miljøargument med spennende vri

2010-08-12T15:08:00.000+02:00

Professor Jon Samseth bruker miljøargumenter for å gå inn for bygging av atomkraftverk for å dekke energibehovet i Bergensregionen. Billigere og sikrere enn gasskraft, sier professoren.

Spennende tanker, og interessant at debatten om atomkraft kanskje kan våkne til liv i Norge. Er vi modne for å ta en seriøs diskusjon om dette, eller er temaet politisk spedalsk?

Om MonsterMas og OrdMakt

2010-08-12T11:11:00.002+02:00

Det er blitt gjort et stort poeng av at konstruksjonen og introduksjonen av ordet ”Monstermast” bidro til å påvirke utfallet av debatten rundt luft- vs sjø-strekk i Hardanger, og mediene har fått på pukkelen for ukritisk bruk av ordet. Dette er selvsagt ikke noe nytt fenomen. Ord gir makt, og kampen om å vinne begrepene har alltid vært sentral i retorikkens kunst.

Politikere og media – ja alle som lever av formidling av ord – er ute etter å forenkle, fargelegge, billedliggjøre og pedagogisere sine budskap.

Noen ganger handler det om å forenkle språket. Ord som ”handlingsregel” og ”solidaritetsalternativet” er forsøk på å lage begreper som kan brukes i stedet for den litt mer kompliserte forklaringen. Så kan man diskutere hvor vellykket slike begreper er, når det stort sett kun er et fåtall som vet hva begrepene betyr.

I forbindelse med Hardanger-diskusjonen, er det imidlertid et annet utgangspunkt for bruk av nye og oppkonstruerte ord – kampen om å vinne diskusjonen og å få opinion og media over på sin side. Og her har åpenbart motstanderne vært langt flinkere enn tilhengerne.

”Monstermast” er et glimrende eksempel på et godt begrep. Det klinger, huskes, er enkelt, gir umiddelbare assosiasjoner, og står bra i en avistittel. Mao har begrepet alle forutsetninger for å påvirke debatten og å fungere optimalt som maktord.

Det finnes en rekke andre eksempler både på gode og dårlige maktord. Thorbjørn Jagland hadde en unik evne til å oppkonstruere ord som IKKE fungerte. ”Det norske hus” er vel det mest velkjente.

Tradisjonelt har venstresiden i Norge vært langt flinkere enn høyresiden i å introdusere slike begreper, selv om Jagland altså er et eksempel på en som ikke fikk det til.

Å skyte på media for å adoptere slike begreper, blir å skyte på pianisten. I stedet bør vi andre lære oss til å benytte de samme virkemidlene. I USA har motstanderne av arveavgift klart å innarbeide begrepet ”Death Tax” og ”Death Duty” som begrep. Høyre og FrP har gjort spede forsøk på å snakke om døds-skatt i Norge, uten at det har festet seg noe særlig hos noen. Mens Carl I Hagens bruk av ARK om NRK kanskje er et litt mer vellykket eksempel.

Uansett: At ordmakt er viktig for å få reell makt – det er verken nytt eller overraskende. Høyresiden bør lære av MaktOrdMakerne på venstresiden!

Falske forhåpninger!

2010-08-11T17:31:00.000+02:00

I slutten av Juni var det store oppslag i mediene om at politikerne hadde så lang sommerferie i dette landet! Etter å ha registrert sommerens diverse utspill må jeg med beklagelse registrere at det kun var å gi folk falske forhåpninger!

Jeg stemmer på hun som har brukt sommeren til å kjøre buss - og å holde kjeft!

Går media på PR-pinnen?

2010-08-11T13:48:00.001+02:00

"Dette skal bli mitt største PR-Stunt" sier investor Idar Vollvik om sitt forsøk på å kjøpe opp navnerettighetene til den svenske toppserien i fotball.

Idar Vollvik

Norske journalister er jo hvertfall offisielt svært tilbakeholdne overfor slike PR-fremstøt for å markedsføre bestemte selskap og produkter. Så det blir spennende å se om mediene biter på, når de nå vet på forhånd at han gjør det for å få omtale for sitt mobilselskap. Men all omtalen han allerede har fått bare av å si at han har lyst til å sponse toppserien, vitner vel om at "gode" oppslag er vanskelig å si nei til.

Fra Tøff til Tøffel på 1 dag

2010-08-11T12:34:00.001+02:00

Først gjorde han seg til uvenn med alle mastemotstandere ved å være maktarrogant og trumfe gjennom standpunktet sitt.
Så sender han Schjøtt-Pedersen ut i krigen for seg
Deretter skuffet han alle som ikke er med i hylekoret og som er opptatt av effektive løsninger, med å snu i saken og gi etter for motstanderne
Dermed står Schjøtt-Pedersen, Riis Johansen og andre som har forsvart monstermaster igjen som idioter på scenen, mens SV-Kristin og SP-Liv krangle for åpen mikrofon
Resultatet: Han vinner ikke tilbake mastemotstanderne, og han mister mastetilhengerne.
Han går fra Tøff til Tøffel på 1 dag!
Men aller verst; Han mister sin troverdighet og APs styringstillegg.

Drap i Oslos finansverden

2010-08-11T11:03:00.007+02:00

En finansanalytiker i en av Norges fremste meglerhus er funnet skutt og drept, og det mistenkes at det har noe å gjøre med hans verdivurdering av et selskap som forsøkes solgt. En norsk-italiensk avhopper fra meglerbransjen blir hentet fra Økokrim til drapsavsnittet for å bistå i etterforskningen. Og det blir fort hett rundt ørene på hovedpersonen.

Dette er rammen for boken ”Metallmyk” som debut-forfatter Asle Skredderberget har nedkommet med hos Gyldendal.

Asle er en god venn, nabo under oppveksten på Kolbotn, og tidligere kollega av meg. Han skriver godt, og jeg har derfor gledet meg til prosjektet hans ble ferdig.

Jeg blir ikke skuffet. Metallmyk er godt skrevet, og har en troverdig og god beskrivelse av miljøene hovedpersonen Milo Cavalli opererer i. Som siviløkonom, tidligere finansjournalist og Italiafrik, kjenner Asle godt til miljøene han beskriver. Han formidler historien og plottet på en lett og fin måte. Vekslingen mellom Norge og Italia gir boka liv. Plottet er morsomt, intrigene mange, men løsningen kunne vært mer oppsiktsvekkende.

Jeg skulle ønske at jeg kom litt mer under huden på Milo Cavalli, og det bør vel vitne om at jeg vil høre mer fra Asle og Milo. Jeg venter spent på oppfølgeren, og kan trygt anbefale Metallmyk.

En artig variant som Asle har kommet opp med, er å la Milo Cavalli leve videre på Facebook.
Du kan legge ham til som venn og følge ham videre der.
Milo Cavalli`s Facebook profil

Ny vår for SV og SP?

2010-08-10T11:12:00.001+02:00

Høyre og FrP har flydd høyt på meningsmålingene det siste året. Samtidig har SV og SP opplevd regjeringsslitasje og vaking rundt sperregrensen. Det virker som om et Høyre-FrP flertall nærmest tas for gitt. Men fortsatt er det ett år igjen til neste valg, og norsk politikk har vist seg labil de siste tiårene. Er sentrum-periferi konflikten på vei tilbake i norsk politikk, og kan vi i så fall skimte en mulighet for et brakvalg for de rød-grønne småpartiene?

Det kan hvertfall virke som at en av de store makro-trendene i norsk politikk er på vei tilbake igjen, etter å ha vært relativt usynlig i en lang periode. Konfliktaksen mellom sentrum og periferi er en sterk og tydelig politisk skillelinje i Norge. Og uten unntak er det Senterpartiet og SV-segmentet som tjener på at diskusjonen mellom by og land settes på spissen. Når konflikter mellom distriktene og makteliten i Oslo settes på spissen, gir det grobunn for økt støtte til de rødgrønne småpartiene. EU-saken er det tydeligste eksempelet på dette.

Ting kan tyde på at by-land konflikten er på vei tilbake til norsk politikk. Diskusjonen rundt prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen har ett slikt element i seg. Men enda sterkere vises den i diskusjonen rundt kraftledning i Hardanger og den mobilisering denne skaper både regionalt og nasjonalt. Vi har også den siste uken fått en opphetet diskusjon om hvor i Norge verdiene skapes. Er det Oslo som subsidierer distriktene, eller driver Oslo bare med papirflytting mens de reelle verdiene skapes andre steder?

Er dette signaler om at vi kan få en ny stor diskusjon i Norge hvor primærnæringer, industriarbeidsplasser og distriktenes levedyktighet og verdiskapning settes opp mot det urbane Oslo med sin maktelite og arroganse?

Høyre og Fremskrittspartiet har ikke mot eller styrke til å ta denne diskusjonen skikkelig. De er selv så avhengig av oppslutning i distriktene at de ikke tar sjanse på å bli oppfattet som rent urbane partier. Arbeiderpartiet vil forsøke å holde seg unna debatten fordi de er tjent med helt andre konfliktlinjer, og fordi de selv raskt blir assosiert med hovedstadens maktarroganse.
SV/SP vil derfor kunne dominere hele denne debatttarenaen stort sett alene og uimotsagt, med unntak av spede argumenter fra en og annen representant fra akademia.

Det største hinderet for at SP/SV skal klare å bringe sentrum-periferi aksen ytterligere frem blir derfor først og fremst deres egen regjeringsdeltagelse. Forholdet til storebror AP er selvsagt et hinder for fri utfoldelse på dette området. Men også det er noe de to partiene selv sitter med nøkkelen til å løse.

PR-rådgiveren bør forbli usynlig

2010-08-10T08:40:00.002+02:00

Innlegg i Dagens Næringsliv onsdag 4/8-10:

Det er når PR-rådgiverens rolle forvandles fra å være en usynlig bakspiller til å bli en synlig aktør, at det kan gå galt. Når søkelyset kommer på rådgiveren i stedet for på saken, er det oppdragsgiveren som blir skadelidende.

Medieoppmerksomheten rundt tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssens oppdrag for barnehageselskapet Espira viser med all tydelighet hvor stor varsomhet som må utvises når tidligere profilerte politikere ”skifter side” og blir kommunikasjonsrådgivere. Slik som denne saken har utviklet seg, vil det nå være svært vanskelig for Regjeringen å være med på å gjøre endringer i sitt forslag om private barnehager. Dette vil i så fall kunne fremstilles som et ”knefall” for Hanssen. Enhver som argumenterer mot Regjeringens forslag, vil også bli møtt med mistenksomhet rundt om det er ex-statsråden Bjarne Håkon Hanssen som står bak deres engasjement. Den største taperen er dermed oppdragsgiveren, som faktisk nå synes å være lengre unna å få gjennomslag for sin argumentasjon i barnehagesaken enn da prosessen ble startet – helt uavhengig av om deres saklige argumentasjon mot Regjeringens forslag er god eller dårlig.

Lobbyvirksomhet er viktig - både for politikerne og for alle dem som påvirkes av deres beslutninger. Det er helt avgjørende for at beslutninger skal bli riktige at alle involverte aktørers syn kommer frem og blir veid i beslutningsprosessene. Dette er en innebygd del av vårt demokrati. Alle som driver næringsvirksomhet eller som påvirkes av politiske beslutninger, må derfor ha et aktivt forhold til denne type arbeid. At bedrifter, interesseorganisasjoner eller andre her benytter politisk ekspertise for å bistå dem i dette viktige arbeidet, er derfor verken umoralsk eller problematisk.

Bjarne Håkon Hanssen har derfor i denne saken verken gjort noe ulovlig eller mistenkelig - til tross for at noen synes å reagere som om det er det han skulle ha gjort. En bedrift som blir alvorlig økonomisk skadelidende av et forslag fra Regjeringen, er selvsagt i sin fulle rett å forsøke å få frem sine argumenter imot forslaget. Hanssens jobb har vært å bistå dem i dette, verken mer eller mindre. Dersom noen mener at det er galt at Hanssen har anledning til dette, så er det regelverket som regulerer politikeres overgang til næringslivet eller PR-bransjen som må endres. Det er det i så fall politikerne selv som sitter med makt til å gjøre noe med. Innstramninger her vil imidlertid få andre konsekvenser som må hensyntas blant annet for å unngå at det i realiteten skapes rene yrkesforbud.

En rekke tidligere politikere er de senere årene blitt ansatt i PR-bransjen. Et hopetall tidligere journalister fra ledende medier som NRK, TV2, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Aftenposten, VG og Dagbladet er blitt det samme. Dette er meget bra både for politikken og for medieverdenen – og dermed også for samfunnet – ikke det motsatte, som mange kritikere av disse ”spillerovergangene” måtte mene. Næringslivets kontakt med både politikk og media er på denne måten blitt betydelig profesjonalisert, noe også både politikere og journalister har stor glede av i sitt daglige virke.

Når PR-bransjen ansetter ex-politikere eller –journalister, bør imidlertid ikke dette være for at disse skal kunne bruke sine gamle venner og kolleger til å få gjennomslag for sine oppdragsgiveres saker. Dersom saken i seg selv ikke er god nok til at oppdragsgiveren kan få frem sitt syn uten å måtte utnytte tidligere politikeres og journalisters personlige kontaktnett, bør man tenke seg om både en og to ganger om dette er den riktige måten å gå frem på. Kun unntaksvis vil dette kunne være en riktig strategi.

Tidligere politikere – og spesielt ex-statsråder som Bjarne Håkon Hanssen – besitter en ekstremt nyttig kompetanse for næringslivet. Rådgivere som kjenner den politiske situasjonen og prosessen, som kan fortelle hvem oppdragsgiverne bør snakke med, når de skal gjøre dette, hvordan de skal gjøre det, med hvilke argumenter og budskap og med hvilken dokumentasjon som er nødvendig, er helt avgjørende for å kunne få best mulig gjennomslag for sitt syn i aktuelle saker.

Akkurat det samme gjelder også for tidligere journalister. Disse besitter en unik spisskompetanse på hvordan det tenkes og arbeides i de ulike redaksjonene, hva disse er opptatt av og hvordan budskapene bør utformes for at journalistene skal fatte interesse for disse. Dette er også en kunnskap som er av vesentlig betydning for en næringslivsaktør som må forholde seg til media enten for å håndtere et problem eller for å utnytte en mulighet.

Det er all denne kompetansen på hvordan det politiske liv og media ”fungerer” som PR-byråene og derigjennom bransjens kunder sikrer seg når de ansetter dyktige ex-politikere og –journalister – og ikke deres personlige kontaktnett i politiske miljøer og viktige redaksjoner.

Kommunikasjonsrådgiverne bør imidlertid som hovedregel bruke sin kompetanse på å dyktiggjøre oppdragsgiverne til selv å kunne ”stå på scenen” selv om mange kunder kan ønske at rådgiveren skal bruke sine kontakter direkte i det politiske miljø eller i media for å få fremmet sin sak. Det beste råd som PR-rådgiveren i de aller fleste saker her kan gi sine kunder, er imidlertid at oppdragsgiveren selv bør ha den direkte kontakt med politikerne og journalistene for å fremme sine argumenter og budskap. På denne måten kan rådgiveren forbli en usynlig bakspiller i stedet for å løpe rundt i stortingskorridorene og fremstå som en aktør som argumenterer på vegne av kunden. Så slipper man også å risikere at rådgiveren blir hovedtemaet istedet for saken.

Med den massive oppmerksomheten som Bjarne Håkon Hanssens overgang til PR-bransjen i sin tid fikk, var det ingen overraskelse at media ved første anledning ville forsøke å skape oppslag om hvilke oppdrag han påtar seg. Det overraskende er imidlertid kanskje hvor lett jobb mediene her fikk.

Av Morten Woldsdal, daglig leder og partner, og Jan Erik Fåne, partner, i Kreab Gavin Anderson

Helge-ris

2010-04-30T12:33:00.003+02:00

Jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver - eller PR-rådgiver, som mange velger å kalle det.

Det virker dessverre som at enkelte som smykker seg med tittelen, automatisk tror at det gir en "licence to think" om ethvert tema. Bare fordi man muligens kan noe om kommunikasjon, gjelder det å trykke ut av seg en mening om alt mellom himmel og jord.

Og mediene er selvsagt kjempeglade for å finne "eksperter" som uttaler seg i vilden sky.

Det siste eksempelet er en tidligere god kollega av undertegnede. I Nettavisen i dag fremgår det at "PR-ekspert slakter 1. mai parolene!"

Kan vi ikke være så snill å la arbeiderbevegelsen styre 1. mai og sine egne paroler, uten å synse om dem ut fra et kommunikasjonsperspektiv. Enkelte ting er rett og slett for uviktig til å kommentere!

Helge-ros

2010-04-30T12:20:00.005+02:00

Det hører til sjeldenhetene at det finnes en politiker som er så ærlig og med såpass selvinnsikt at vedkommende tør innrømme feil.

Olav Gunnar Ballo, som frem til i høst var Stortingsrepresentant for SV, får utdelt en velfortjent helge-ros for sitt ærlige innlegg i Aftenposten onsdag 28/4. Under tittelen "Jeg beklager, Anne Alvik" skriver Ballo rett ut at hans kritikk mot den tidligere helsedirektøren var urimelig og uberettiget, basert på sviktende forutsetninger gjennom ensidige fremstillinger fra én part.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg kun på overflaten kjenner saken som fikk Ballo til å kritisere Alvik, og som til sist medførte hennes avgang som helsedirektør. Det er da heller ikke det vesentlige med mitt poeng. Jeg synes vi skal gi honnør til en politiker med å mye ryggrad og integritet at han faktisk også så tydelig angrer og innrømmer at han tok feil. Jeg håper og tror at Ballo også hadde gjort det samme om han fortsatt var stortingsrepresentant.

Vi trenger ikke flere politikere som tar feil (de er det mange nok av fra før av). Men vi trenger flere som har guts til å innrømme det, og beklage det, de gangene det skjer!

synd og tilgivelse

2010-04-07T15:42:00.003+02:00

Hvordan kan det ha seg at en religion som sier at gjennom å bekjenne synder får man tilgivelse, selv verken bekjenner sine synder eller ber om tilgivelse???

Om Toleranse og Religion

2010-04-06T15:17:00.001+02:00

God observasjon og godt skrevet om toleranse og religion fra Anders Giæver i VG:
"Guds eget land" bør leses HER

Regjering uten mening = Meningsløs Regjering?

2010-04-06T12:57:00.006+02:00

Så har vi da fått en form for bekreftelse på den mistanken vi har hatt lenge. Den rød-grønne regjeringen HAR faktisk ikke noen plan om hva den vil med Norge. Den HAR ikke noe ønske om å gjøre noen forskjell. Den sitter og administrerer og forvalter så godt den kan, i vente på at den skal dø enten innenfra eller ved neste valg.

For det går ikke an å tolke dagens undersøkelse i VG annerledes enn at Regjeringen verken har vilje, lyst eller initiativ til å foreslå noen verdens ting. Siden undersøkelsen i skrivende stund kun er i papirutgaven til avisen, vil jeg oppsummere i noen kuler:

Stortinget avlyser møter fordi det er for få saker å jobbe med

Stortinget går på tomgang

Nesten alle store varslede saker fra regjeringen er blitt utsatt

Kun 20 av 100 saker som nå ligger til behandling stammer fra Regjeringen. Resten er mest forslag fremmet av opposisjonen.

Viktige komiteer som Kunnskapskomiteen har i det siste ikke hatt en eneste sak å behandle fra Regjeringen, mens Energi-. Og miljøkomiteen har hatt to småsaker til behandling.

Det finnes en enkel måte å verifisere VG-oppslaget på.
På Stortingets hjemmesider er det en enkel søkemåte for å se hvilke saker Stortinget har behandlet måned for måned, hvilke saker som ikke er ferdig behandlet ennå, og også hvilke saker Regjeringen har varslet Stortinget om at de har tenkt å fremme.

Her følger resultatet av min opptelling når jeg har sett på antall saker siden Stoltenberg-regjeringen ble gjenvalgt av velgerne i September:

Forklaring til tabellen:

Valg omfatter saker hvor Stortinget oppnevner folk til styrer og diverse.

Generelle debatter og redegjørelser er f.eks. trontaledebatten

Statsbudsjettet er en stor om omfattende politisk sak som innebærer en rekke proposisjoner og vedtak. Her er det selvsagt svært mye politikk. Men dette er uansett en årviss hendelse som ikke er et klart mål.

Representantforslag er forslag og saker som er til behandling som følge av at en eller flere enkeltrepresentanter fremmer forslag (i 99% av tilfellene gjelder dette opposisjonen)

Årsmeldinger og rapporter er redegjørelser fra underliggende virksomheter, rapporter fra Riksrevisjonen, osv.

Skatteavtaler er formalsaker om skatteavtaler med andre land.

Dermed står man igjen med det som KAN være reelle politiske saker. Dog er også mange av disse mindre omfattende og viktige. Det kan være rettinger av lovtekst som er blitt feil, mindre justeringer, osv. Men la gå: Jeg lar regjeringen få disse også.

Oppsummering:
En skulle tro at en regjering som allerede har sittet i 4 år og blir gjenvalgt, har en rekke saker klare til å fremme for Stortinget. Valgløftene fra sommerens valgkamp kunne jo vært noe å ta tak i. Videre står det vel ikke om problemer å løse for Regjeringen: Klima- og miljøpolitikk, situasjonen i skole-Norge, standarden på norsk samferdsel, det skrikende behovet etter reformer i Helsevesenet, kommuneøkonomien og –strukturen. Det skulle være mer enn nok for enhver statsråd å ta fatt i.

Allikevel viser status at Regjeringen nærmest er totalt handlingslammet og ikke fremmer initiativ eller forslag på viktige samfunnsområder. Stortinget selv tar flere politiske initiativ enn Regjeringen. Det er for alle som kjenner det norske storting mildest talt oppsiktsvekkende. Og det skyldes ikke at vi har en ekstremt aggressiv og offensiv opposisjon.

At Stortinget ”kjeder seg”, og ikke har noe å jobbe med fra Regjeringen, er alvorlig. Det viser at vi har en Regjering som er uten mål eller mening. Og en Regjering uten mening må vel være en meningsløs Regjering?

Angsten for ideene

2010-03-31T14:33:00.003+02:00

Torstein Ulserød har i Dagbladet i dag en meget god kronikk med tittel "Angsten for ideene" som omhandler de norske partienes angst for å ta prinsippielle og ideologiske debatter.

"Partiene snakker om «å levere» til velgerne som om de drev en pizzasjappe", skriver Ulserød. Jeg var selv inne på angsten for å ta kontroversielle standpunkter i gårsdagens blogg og kommentar i Aftenposten.

Ulserøds artikkel anbefales!

Blankpolerte tåkefyrster

2010-03-30T11:18:00.004+02:00

Jeg fikk nedenstående replikk på trykk i dagens Aftenposten.

Gjengir den her, med håp om å få kommentarer:

"En misforstått tanke om markedstilpasning og strømlinjeforming har inntatt norske politiske partier. Resultatet er at alle partienes særegenheter og irritasjonsmomenter files ned og profilen blankpoleres for å hindre at noen velgere støtes bort. Resultatet er politikk og politikere det er vanskeligere å mislike, men som det også er forferdelig lett å bli likegyldige til.
Vi har sett tendensen i det norske politiske miljø gjennom de siste ti årene. I takt med at rådgiverkorpset øker og en misforstått markedstenkning inntar de politiske partiene, dess likere og likere blir partiene. Eksemplene er mange:
Fremskrittspartiets streben etter å bli anerkjent som et ansvarlig regjeringsparti har medført at de skarpeste meningene og de mest provoserende standpunktene er blitt tonet ned. Alkoholpolitikken, skattepolitikken og bistandspolitikken er pakket inn i en ny språkdrakt for ikke å tråkke verdikonservative velgere på tærne.
Etter Høyres valgnederlag i 2005. var analysen at partiet var blitt oppfattet som for kaldt, kynisk og markedsliberalistisk. Derfor måtte partiet vise at de også var opptatt av velferdsordninger og hadde sosial samvittighet.
Dersom Kristin Halvorsens kongstanke om å bringe SV inn i Regjering skulle la seg realisere, måtte partiet tone ned sin NATO-motstand og ikke ri sine utenrikspolitiske kjepphester.
Og nå sist ser vi det i debatten rundt Inger-Lise Hanssen, som ønsker å reformere Kristelig Folkeparti, sope spindelveven ut av de erkekonservative krokene, og vise frem et mer moderne verdisynsparti for å tekkes nye velgergrupper.
Jeg frykter at resultatet av partienes forsøk på å markedstilpasse seg, er at de alle sammen blir utydelige tåkedotter i sentrum av norsk politikk. Og at partiene både blir vanskeligere å mislike, men også forferdelig mye vanskeligere å elske. Fremfor å dempe det særegne og karakteristiske ved partiene, bør man heller lete etter det som kan skille en ut.
Jeg savner med andre ord motet i de politiske partiene. Motet til å ta et valg om å være annerledes og å dyrke forskjellene. Motet til å vedkjenne seg at det innebærer at noen kommer til å mislike deg. Motet til å skaffe seg fiender, og dermed også nære venner. Til å tørre å bli hatet av noen og elsket av andre, fremfor å bli sett på med likegyldighet av alle.
Takke meg til et intolerant KrF og et miljøsosialistisk SV, fremfor en gjeng blankpolerte tåkefyrster. "

Regjeringens PR-genier

2009-11-11T14:16:00.004+01:00

Undertegnede er en av representantene for de utskjelte, kritiserte og mistenkeliggjorte informasjonsrådgiverne. Etter en viss faktura til Berit Kjøll, samt Hagen og Hansens overgang til bransjen, er det blitt fokus på at rådene som gis er så dyre.

Vel - som det sosialt engasjerte og samfunnsbevisste menneske jeg er - her skal jeg gi ett helt gratis kommunikasjonsråd til Regjeringen generelt, og SV spesielt. Rett og slett et Pro Bono Advice:

Ideen er det faktisk Kunnskapsministrene Solhjell og Halvorsen som selv står faddere for.

De nasjonale prøvene fra norske skoler foreligger i disse dager. Dette kan neppe være lystig lesning for rødgrønne skolepolitikere, for Solhjell/Halvorsen har bestemt at resultatene ikke skal offentliggjøres. Dette er rett og slett et genialt kommunikasjonsgrep, som selv den mest sleipe og slu informasjonsrådgiveren ikke kunne kommet på. Tenkningen er enkel og eminent: hvis vi opplever at resultatene av vår politikk ikke er noe å skryte av - så holder vi det heller hemmelig!

Her har åpenbart Regjeringen funnet frem til sine egne interne PR-genier. Oppskriften kan enkelt overføres på andre områder:

Når arbeidsledigheten stiger - be NAV slutte å offentliggjøre sysselsettingsstatistikken
Når pengebruken medfører inflasjon - instruer Norges Bank om å holde styringsrenta hemmelig
Hvis sykehuskøene øker - fjern oversikten over ventelistene

Husker dere Komiske Ali fra Irak? Han har gjennoppstått som norsk kunnskapsminister!

PS:

Nettavisen har gjort jobben som Regjeringen SKULLE ha gjort, og offentliggjort resultatene. Hvis du derfor er interessert i hvordan det står til med din skole, kan du sjekke dette ut HER

Apenes tar Pedersen

2009-11-11T13:17:00.003+01:00

Det er så utrolig befriende med ledere av offentlige etater som tør ta bladet fra munnen, og bruke sin faglige tyngde til å stå opp for det man mener er rett og galt. Også når det medfører å si ifra til "øvrigheta".

Nå er ikke akkurat direktør i Datatilsynet Georg Apenes kjent for å være noen prinsippløs veiking som bakker ut for motstand - verken fra sin tid i Høyre eller i Datatilsynet. Men like gledelig er det uansett.

Apenes går i Dagbladet i rette med Helga Pedersen i forbindelse med Datalagringsdirektivet. Hennes bagatellisering av konsekvensene av snoke-direktivet, er vel verdt en kronikk fra Apenes.

HER kan du lese Apenes.

Anbefalt Haakon Lie-lesning

2009-11-10T14:15:00.006+01:00

Hans Olav Lahlum er ikke bare en morsom historiker i all sin eksentriske fremferd. Han er en drivende dyktig skribent og historieformidler. Etter å ha pløyd meg gjennom de 200 første sidene av hans koloss av en bok om Haakon Lie, kan jeg ikke annet enn å bøye meg i støvet over måten Lahlum formidler bildet av det fascinerende mennesket Lie, hans virke i Arbeiderpartiet, og i realiteten tegner et bilde av hele den nyere norske historie.

Drivende godt skrevet, med stor relevans og objektivitet, et balansert bilde av Lie og hans arbeid, og en fortellerglede som smitter over på leseren.

Det hjelper selvsagt at mennesket han tegner portrett av, er en av de mest fargerike og myteomspundne mennesker i nyere tid. Et menneske som har levd en hel historie, og som har bidratt sterkt til å skape den.

For all del - jeg lar meg ikke bare imponere over forfatteren. Haakon Lie var en gigant i utformingen av arbeiderbevegelsen og Norge. Og helt avgjørende for hvilken retning Arbeiderpartiet tok i forhold til blant annet allianse- og sikkerhetspolitikk. Det er ikke bare de som kjenner seg hjemmehørende i arbeiderbevegelsen som bør ta av hatten for Haakon Lie. Vi andre kan være glade for hans virke også.

For alle som har et minimum av interesse for norsk politikk og historie - LØP Å KJØP!

Historien, mytene og mennesket, er et MUST!

Og når du først er i bok-hjørnet - ta med deg Lahlums "Presidentene" også! Den har jeg tidligere omtalt HER

Faane fra 0-100

2009-11-07T21:59:00.006+01:00

En fantastisk opplevelse forledent. Var så heldig å få prøvekjøre Teslaen til Bellona. Det elektriske lille monsteret som kjørte Porschen til Tommy Sharif i senk.

0-100 på 3,5 sekunder uten at jeg hørte en lyd. Kjente bare g-kreftene som trøkket meg bakover i setet. Et fantastisk lekkert Lotus Elise carosseri, og 500 kg med batteri. En fantastisk herlig sportsbil.

I 2011 kommer Tesla S - en familiebil med både hurtighet og toppfart, lang rekkevidde, rask ladetid, og med en MEGET hyggelig pris. Det er bare å sette seg på venteliste NÅ.

Tesla S har jeg tidligere omtalt HER

Karantenetid og likebehandling

2009-11-06T14:44:00.003+01:00

Som en av de som skal konkurrere mot det nystartede informasjonsrådgivningsbyrået First House, har jeg bevisst unngått å kommentere byrået og bråket rundt Pølse-Hansen.
Mye kunne imidlertid vært sagt om debatten rundt hvorvidt det er umoralsk og korrupt av politikere å gå over til PR-bransjen. Men det må kanskje bli en annen gang.

Registrerer imidlertid med interesse at ekspedisjonssjef Paul Glomsaker blir ny generalsekretær i Norges Fotballforbund. (ref. bl.a Dagbladet). Som Ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet har Glomsaker ledet Idrettsavdelingen, som direkte håndterer rammevilkårene for norsk idrett, og blant annet i disse dager behandler Norges Fotballforbunds søknad om å få statsstøtte til å søke om å arrangere EM.

I artikkelen under, på Dagbladet.no, fortelles det at tidligere politisk rådgiver for Pølse-Hansen, Ketil Lindseth i dag har blitt ilagt 4 måneders karantene og 6 måneders saksforbud av Karanteneutvalget.

Det skal bli spennende å se hvor lang karantenetid og saksforbud Glomsaker gis av det samme Karanteneutvalget.

LYN-forbannet

2009-09-16T13:22:00.003+02:00

Den engasjerte og uortodokse Vålerenga-presten Einar Geilus, har satt sinnene i konk både på bispekontoret og på beste vestkant.

Som en del av oppladingen til helgens oppgjør mellom Lyn og Vålerenga, deltok han i en reklame hvor settingen det arrangeres begravelse for Lyn.

«Vi er samlet her i dag for å minnes en gammel kjenning, som faktisk har vært med oss siden 1896. Pen i tøyet og dannet i målet - en ekte pappagutt fra vestkanten. Livet ditt har vært en rekke kamper, ofte har du stått i striden alene - og de rundt deg har jo vært mer opptatt av hagestell og båtpuss når du har behøvd dem som mest. Den siste tiden har vært spesielt tung. Det er trist at vi ikke skal få møte deg igjen, og vi lyser derfor fred over ditt minne. Kom og se Vålerenga ta avskjed med Lyn. Søndag kl. 20 på Ullevaal,» sier Gelius i reklamen.

Jeg er verken medlem i statskirken eller noen Vålerenga-supporter. Og begravelser er selvsagt en alvorlig seremoni som man ikke skal tulle med.

Men det at en prest stiller opp og viser ektefølt engasjement på vegne av tingene som rører seg i menigheten, synes jeg rett og slett man skal være glad for. Selv prester må kunne vise at de har humor, og at de kan vise at de identifiserer seg med viktige begivenheter i nærområdet.

Og både Lyn og Biskopen burde vise såpass stor takhøyde at man ikke lar seg provosere av slike innfall som dette. For Lyn bør det da finnes langt viktigere ting å bruke tid og energi på i disse dager...

For mange år siden, var jeg til stede under en baptisk-gudstjeneste i Harlem i New York. I 2 1/2 time, satt jeg klistret inntil en diger afroamerikansk dame og lot meg rive med av musikken, engasjementet, nestekjærligheten og ektheten i varmen som ble utstrålt. Presten brukte like mye tid på å takke ungdommene som hadde satt istand basketbanen, og familien som hadde hjulpet en alenemor som hadde brukket armen, og fotballlaget som hadde samlet inn penger til menigheten, som å bruke tid på å takke Herren. Jeg opplevde menigheten som en gigantisk turbinmotor for alt av sosialt engasjement i nærområdet. Som et samlingspunkt hvor man ikke bare fikk åndelig føde, men reell trøst og medfølelse, og ikke minst praktisk hjelp og hjerterom. Det hele kulminerte for meg da presten ba oss som var fra Norge reise oss, og til applaus fra en stappfull kirke, reiste den omtalte damen ved min side seg, omfavnet meg, og uttalte et tydelig og ekte "God bless you!".

Noe slikt kan bare skje i en menighet med ekte engasjement og følelser for det som beveger, og beveger seg i, lokalmiljøet og menneskene som lever der. Det er mulig Gelius sin deltagelse i "begravelses-stuntet" både er platt, har lavt humorinnhold, eller er usmakelig eller tråkker Lyn på tærne. Einar Gelius viser hvertfall at han har hjerte for noe som er viktig i sin menighet - og som mange der bryr seg om. Han viser i det minste takter til å trekke kristendommen også ut av kirkedørene og inn på arenaer som betyr noe for folk. For det skal han ha honnør.

Da var det over:

2009-09-15T12:20:00.002+02:00

Det gikk som ventet og fryktet. Med så mye styr og bråk det har vært på borgerlig side, er det ikke til å undres over at velgerne har strømmet til det som virker trygt, stabilt og forutsigbart. Selv en dyktig Erna som de siste ukene fikk opp håpet om borgerlig samarbeid klarte ikke å endre på dette. Fremgangen til Høyre og FrP ble spis opp av tilbakegangen til V og KrF.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe;

Jeg klarer ikke la være å fryde meg litt over at velgerne har straffet Sponheims arrogante holdning. De vil ikke ha en mus som brøler
SV er kraftig svekket. Dersom partiet ikke kompenseres ved å få økt innflytelse i regjeringen (noe Jens selvsagt avgjør om han vil gi dem), så kan dette resultere i internt opprør i SV, og at partiet går ut av regjeringen på en god SV-sak (LoVe f.eks.). Dermed kan vi i løpet av perioden få en ren AP-regjering med mange ulike veier til flertall fra sak til sak.
Høyre har restituert seg, selv om drøyt 17 prosent er svakere enn fylkestingsvalget for 2 år siden. 3 prosent opp fra et historisk bunn-nivå er ikke så veldig mye å rope hurra for, selv om det for noen måneder siden så ut til å gå så mye mye dårligere...

Og så kan vi jo glede oss over mange nye og spennende fjes på Løvebakken. Særskilt gledelig er det at Torbjørn Røe Isaksen vant kampen om et mandag i Telemark, men personlig også veldig hyggelig å se Per Arne Olsen på tinget. Det blir også spennende å følge Hadia Tajik og Nicolai Astrup i perioden som kommer.

Demokratene konkurs!!!!

2009-09-11T19:03:00.003+02:00

Ser at Google Ads mener det er klokt av Demokratene å annonsere på denne bloggen.... Hmmm..

Nå har jeg jo signert avtale med Google om at det ikke er tillatt å anmode leserne om å klikke på annonser på siden sin. Hvis ikke hadde det vært fristende å be så mange som mulig klikke massevis på Demokrat-annonsen. For da kunne partiet gått konkurs av alle klikk-utgiftene, og jeg kunne donert inntektene til SOS Rasisme eller noe....

Men som sagt: Det har jeg jo ikke lov til :-)

2009-09-11T18:58:00.004+02:00

En velsmakende politisk suppe:

2009-09-11T09:33:00.001+02:00

Til inspirasjon for nye lesere, følger hermed oppskriften på en velsmakende politisk suppe, godt egnet til servering på valgvaker mandag kveld:

Legg noen fine stykker med konservativ moderasjon og kunnskapspolitikk i bunnen av en stor gryte. Mens dette varmes opp på svak varme, parterer du et par partiprogram med skarp kniv. Ta like deler av FrPs samferdselspolitikk, og Høyres Finanspolitikk. La dette marinere i litt flat inntektsskatt og reduserte subsidier. Fjern uønskede overbud fra FrP før det hele legges forsiktig i gryten. Krydre godt med næringsvennlighet og en dæsj av FrPs forsvarpolitikk. Vær forsiktig med Helsepolitikken. Det er bedre med kvalitet enn kvantitet. Garnèr med å ta litt syn på statskirke, kongedømmet og homofiles rettigheter fra SV. Serveres med foccacia med Høyres flyktningepolitikk og FrPs bistandspolitikken samt frihandel. Dersom suppen blir vel sterk for enkelte sarte ganer, kan en par kameler med fordel serveres til.

Bon apetit!

Gull fra blogger-munn

2009-09-10T14:12:00.002+02:00

Gull-ord om gull og grønne skoger fra Vampus sin valgblogg i Dagbladet!