"Norske talenter" SV-style

Av ren nysgjerrighet har jeg lest gjennom SVs Arbeidsprogram 2009-2013 hva angår partiets utdanningspolitikk.

Det er for så vidt ikke så forferdelig spennende lesning. SV ønsker en skole hvor alle skal lære likt, som utjevner sosiale forskjeller, og ingen skal være tapere. Derfor skal man ikke ha lekser, ikke karakterer, alle skal komme inn på den høyere utdanningen man ønsker, det skal helst kun være offentlige skoler, og ingen skal få vite om en skole er bedre enn den andre.

Etter å ha hørt Are Kalvø morgenkåsere om talent-konkurranser på NRK i dag tidlig, får jeg lyst å ta en lite tanke-eksperiment:

HVA OM SV SKULLE STYRT TV-SHOWET ”NORSKE TALENTER???”

I så fall ville dette vært reglene for konkurransen:

1. Det er ikke tillatt å øve hjemme på forhånd.
   Denne typen hjemmearbeid øker forskjellene, fordi noen foreldre er mer ressurssterke og følger opp sine barn bedre enn andre. Imidlertid vil det bli innført obligatorisk øvingshjelp i regi av arrangøren i forkant av konkurransen. Deltagere med særskilte behov skal få tilpasset øving.
2. Sangpedagoger, danselærere mv. er forbudt
   Deltagerne må ikke ha fått trening/øving i privat regi. Dette koster penger, og siden ikke alle har råd til dette, er det urettferdig. Til tross for at det betales egenandel i kommunale kulturskoler, godtas slik undervisning på ideologisk grunnlag.
3. Ingen rangering eller karakterer
   Det vil ikke være tillatt å utdele karakterer, gjennomføre rangering av deltagerne, eller å stemme ut/kåre vinnere. Dette skaper tapere, og dyrking av vinnerkultur som er uheldig.
4. Gratis talent-materiell
   En viktig forutsetninger for lik rett til å delta, er at tilbudet er gratis. For å verne om gratisprinsippet, skal det sørges for at alt materiell, så som trompeter, sjongleringsutstyr og dansedrakter utdeles gratis.
5. Dommerne må gi tilbakemeldinger som fremmer læring
   Det er ikke tillatt med X`ing, utstemninger, negative tilbakemeldinger, eller karakteristikker. Dette skaper bare demotivasjon og bortfall. Tilbakemeldingene fra dommere må ta utgangspunkt i deltagerens sosiale læreevne.
6. Alle går videre
   Alle har lik rett til å komme videre til et høyere nivå. Det må sørges for tilstrekkelig med plasser i finalene, slik at alle som ønsker det skal ha lik rett til å være med.
7. Mot ”fritt talent-valg”
   Deltagerne må ikke kunne søke på det talentprogrammet de selv ønsker. Det skal heller satses på et godt talentkonkurransetilbud i distriktene, slik at deltagerne slipper å reise langt for å få være med.
8. Ulike talentkonkurranser må ikke settes opp mot hverandre
   Det må ikke offentliggjøres noen seertall, terningkast eller andre former for rangering av de ulike talent-programmenes popularitet.
9. Alle talentkonkurranser skal gå på NRK
   For å unngå kommersialisering av talent-programmene, skal alle talentkonkurranser gå på statsfinansiert fjernsyn. Kommersielle aktører skal ikke få drive talentkonkurranser, og på sikt skal også talentkonkurranser med alternativ pedagogiske og religiøse opplegg fjernes.

Det blir en minneverdig forestilling!!!!

Dette MÅ da gjøre vondt, Kristin?

"Vi skal høste gevinst i et 30-års perspektiv. Derfor er det lite interessant å se på utviklingen på fondet fra ett år til et annet. Vi må holde fast på den strategien vi har bestemt oss for å følge. Når man snakker om et slikt stort fond som oljefondet kan man aldri snakke om risikofrie investeringer. Bestemmer man seg for en så langsiktig strategi som vi har gjort, så timer vi det ikke. Skulle vi time om det ville være gunstig tidspunkt om å øke til 60 prosent aksjeandel i 2007, så er det ikke sikkert det er så dumt. Vi bestemte nemlig både å øke andelen, men også at dette skulle skje gradvis."

Slik kan man forklare hvorfor Oljefondet har tapt 600.000.000.000 kroner på 365 dager, i tillegg til å ha 900.000.000.000 kroner i verdier man ikke vet om man får realisert.

Nei! - det er IKKE sentralbanksjefen eller en av hans forvaltere som på økonomispråk forklarer hvorfor dette ikke er noe problem.

Det er lederen i landets Sosialistiske og Venstreradikale parti SV, finansminister Kristin Halvorsen som i følge Nettavisen uttaler dette på dagens høring i Stortinget om Pensjonsfondets enorme tap i fjor.

Jeg lurer på hvordan Kristin Halvorsen hadde formulert seg, dersom det var f.eks. Høyre som hadde finansministeren, og hun satt i opposisjon...

"Lite interessant å se på utviklingen på fondet fra ett år til et annet." ?Neppe!

Snarere: "grisk kapitalisme på sitt verste", "børsgambling med fellesskapets midler", "spiller monopol med våre penger", "Solidariteten solgt på grådighetens alter", "Viser Høyresidas spekulative ansikt".

Det hadde antagelig vært forferdelig mye lettere, og uendelig mye morsommere å vært Kristin Halvorsen da.....

Perfekt avføring?

Slik får du perfekt avføring melder Nettavisen med henvisning til Klikk.no. Tre spørsmål jeg stiller meg:

1. VIL vi vite noe om dette?
2. HVA er egentlig perfekt avføring? Har du noensinne reflektert over din egen?
3. HVIS jeg klikker lenken, havner jeg i en adresseliste over online-gamliser med avføringsproblemer?

FrPs samarbeids-schizofreni

FrP har marsjert ut av byrådet i Bergen, fordi de ikke kan være med på å administrere en forlengelse og utvidelse av bompengeringen rundt Bergen.

Dette er et eksempel på det klassiske dilemmaet som alle samarbeidende partier treffer på fra tid til annen. "Hva får vi igjen for å sitte med makt og innflytelse, og hva er kostnaden ved kamelene vi må svelge?"

Når kamelene blir for store, kaster man kortene. Høyre gjorde det i 1986 på påskepakken, Senterpartiet gjorde det i 1990 på EØS-saken. At Frp går ut av et byrådssamarbeid pga en sak som er svært viktig for partiet, er derfor i seg selv ikke så oppsiktsvekkende.

Det som gjør saken interessant er den taktiske vurderingen til FrP.

Ingen partier i Norge har antagelig større vanskeligheter med å velge mellom innflytelse og egen-markering som FrP. Partiet er nærmest schizofrent i forhold til denne problemstillingen.
På den ene siden higer partiet etter anerkjennelse, samarbeid, bli tatt inn i det ”gode selskap”, og å bli oppfattet som en del av etablissementet.

På den andre siden er det få partier som er så selvbevisste, velgerfokuserte og opportunistiske som FrP. Og oppslutningen på meningsmålinger og valg, viser at partiet har vært særdeles gode til å gjennomføre dette også.

Allerede på midten av 80-tallet red dette dilemmaet partiet som en mare. Skulle man dempe noen av de mest populistiske synspunktene f.eks. i innvandrings-, kultur-, og alkohol-politikken for å legge grunnlag for et bredt samarbeid? Eller skulle man gi blaffen i de andre partiene som hele tiden snakket nedsettende om FrP, og kjøre sitt eget løp med sine egne saker?
Partistriden før, under og etter ”Dolkesjø” i 1994 ga en foreløpig avklaring. Her skulle det satses på egenmarkering, koste hva det koste ville.

Målt i velgeroppslutning har det vært en knall-suksess. Målt i politisk innflytelse, har det ikke gitt resultater. For det er faktisk ikke slik at det er den berømte kjøttvekta som avgjør hvor stor politisk makt og innflytelse man har. Venstre demonstrerte det med å ha flere statsråder enn stortingsrepresentanter en periode. Det kan gi større makt å ha 5% oppslutning i en koalisjon, enn å ha 30% og stå utenfor.

De siste årene har det virket som om FrP-pendelen har svingt den andre veien. At man bevisst har søkt etter måter å vise at man er villig til å selge politiske saker for å få til samarbeid. At man er et parti som kan inngå i et flertallsstyre. Og det har særlig vært vist til det gode borgerlige samarbeidet partiet har i store kommuner som Oslo, Bergen, Tønsberg, osv. Gjennom konstruktiv dialog på riksplan, og praktiske bevis på kommuneplan, skulle partiet vise seg frem som et ansvarlig regjeringsparti for de andre borgerlige partiene ved valget i 2009.

Sett i DENNE sammenhengen, er uttredenen fra bystyret i Bergen meget interessant. Er det et tegn på at pendelen igjen er i ferd med å svinge tilbake mot selvstendighets-linjen? Er det Siv som har stått bak og instruert Bergen FrP? Og har KrF og Venstres kontante avvisning av FrP som regjeringspartner nå gjort at partiet innser at frieriet ikke har ført frem, og at egenmarkeringen igjen skal blankpusses til valget?

Partiets schizofrene forhold til populisme kontra innflytelse er hvertfall ennå ikke avklart.

Panikk i Høyre?

Neste helg åpner Høyre sitt landsmøte i Oslo. Det er nok et møte partitoppene og –strategene nok imøteser med like mye frykt og usikkerhet, som med entusiasme og glede.

For rundt om i det ganske land ulmer det på grasrota. Et Høyre med respekt for seg selv, kan ikke leve med å vake i overkant av 10 prosent på meningsmålingene. Fortsetter trenden, vil partiet gjøre sitt dårligste valg noensinne.

Partilederen selv er også omdiskutert. Hvor er Jern-Erna blitt av? Har hun sjarmen og karismaen som skal til? Men foreløpig er ikke DEN diskusjonen kommet skikkelig ut i det offentlige.

Regjeringsdiskusjonen har også slitt på partiet. Ernas forsøk på å ri to hester, ved å holde fast ved at alle de borgerlige partiene bør samarbeide, er plagsom å forsvare for mange. For ute blant velgerne møtes Høyrefolk av et stort ønske om å slutte å slikke KrF og V oppetter ryggen, og i stedet se virkeligheten i hvitøyet og ta konsekvensen av at det er FrP og Høyre som er naturlige samarbeidspartnere. Andre tviholder på at veien til regjeringsmakt må inkludere mellompartiene, for ikke å skremme dem over til Ap for evigheten.

Samtidig må frustrasjonen også øke over at det som virker som en kraftig offensiv og tøffere profil, ikke gir seg utslag i flere velgere. Sjelden har vel Høyre vært oftere og hardere ute med utfall mot den sittende Regjeringen. I alt fra Akerstrider og Politistreiker, til Hijab-konflikt og krisepakker. Når Stoltenberg-regjeringen legger så mange snubletråder for seg selv, og økonomien skriker på en markedsøkonomisk kick-start, hvorfor i alle dager gavner ikke det Høyre???

Østfold Høyre tror de har funnet nøkkelen. ”Mener vi det samme som FrP i innvandringspolitikken, så vinner vi tilbake velgerne”. Det er et tema som vil vekke debatt på mange plan i Høyre.

Alt ligger med andre ord til rette for et landsmøte hvor partiapparatet kan overta regien, hvor landsmøtet kan komme ut av kontroll, hvor delegatene tar saken i egne hender, og hvor partiledelsen kan gå på både prestisjenederlag og direkte irettesettelse. Men kanskje sitter dannelsen så hardt i ryggmargen at Høyredelegatene klarer å svelge i seg selv disse sure pillene, og gjøre gode miner til slett spill til og med i denne situasjonen.

Hva er galt med Høyre?
Ingen sitter vel på den hele og fulle fasiten på det spørsmålet. Men noen observasjoner og refleksjoner kan man vel alltids gjøre seg. Uten dermed å si at dette er alle svar, og alle tenkelige utfordringer.

1. Er du utfordrer – oppfør deg som utfordrer
Høyre har fortsatt å oppføre seg som et statsbærende stort og dominerende parti, til tross for at de ikke lenger er det. Det skaper dessverre bare et inntrykk av å være veslevoksen, arrogant og bedrevitende. Det er når du ER markedsleder, at du kan OPPFØRE seg som markedsleder. Når du ER utfordrer, må du også OPPFØRE seg som utfordrer.

2. MÅ vinne verdiskapning
Høyres nøkkel til suksess ligger i næringspolitikken og verdiskapning. Velgerne har størst tiltro til Høyre når det er snakk om hvem som kan skape vekst og ha en god næringspolitikk, men når det gjelder å håndtere arbeidsledighet og nedgangstider svarer de samme velgerne at det er Ap de tror på. Egentlig er det helt ulogisk, men like fullt et dilemma Høyre må løse.

3. Den som går i andres fotspor, kommer aldri først
Det å forsøke å løpe etter andre og kopiere deres suksess-oppskrift, har aldri fungert. I valget mellom to like, velger man orginalen. Å forsøke å kopiere FrPs innvandringspolitikk, slik Østfold Høyre foreslår, er både taktisk og prinsipielt galt. Jeg har aldri vært tilhenger av at partier skal innta standpunkter fordi de er populære. Partier skal innta de standpunktene de mener er riktige, og så forsøke å overbevise velgerne om det samme. Dernest kommer det taktiske. FrP er det partiet med desidert størst troverdighet i innvandringspolitikken. Hvorfor i alle dager skulle velgerne stemme på Høyre, hvis de er enig med FrP?

4. Vis dere som personer - ikke maskiner
Det jeg aller mest savner i Høyre er engasjement. Høyrefolk høres dessverre alt for ofte ut som en særoppgave. Det er en grunn til at Høyre oppfattes som et parti med svært dyktige folk, men som allikevel ikke får oppslutning. Grunnen er at man ofte sitter igjen med et inntrykk av at det som sies ikke kommer fra hjertet, men fra hodet. Folk har tillit til Høyremenn og –kvinner som dyktige statsråder, ordførere, komiteledere, og gruppeledere. Det er stødige, ryddige, fornuftige, moderate, trauste og trygge folk. Vi overlater gjerne et departement eller en kommune til slike folk. Men vi lar oss ikke begeistre av dem. Vi rives ikke med, motiveres, engasjeres eller overbevises av dem. Fordi de ikke er motivert, engasjert eller overbevist selv kanskje?

5. Mot alt, eller for noe?
Høyre har vært flinke til å kritisere Stoltenberg-regjeringen. ALLE er flinke til å kritisere Stoltenberg-regjeringen. Men liker folk å høre om politikere som er MOT hverandre hele tiden? Det er vel og bra at Høyre er MOT mye av hva regjeringen gjør, men hadde det ikke vært herlig oppløftende å høre om noe Høyre er FOR? Når man er MOT noe, må jo det bety at man er FOR noe annet? Er det ikke mye mer positivt og engasjerende å snakke om hva man er FOR? Og vil ikke det bidra til at man får en diskusjon på Høyres premisser? En diskusjon om hva Høyre er FOR, og ikke en diskusjon MOT regjeringen? Jeg vet det er vanskelig å få en positiv vri på saker i en tabloid hverdag. Men med kreativitet og mot i virkemiddelbruken, er jeg sikker på at det kan la seg gjøre.

Godt landsmøte!

Angrer du Lynni???

Svineinfluensaen raser, og tabloidene har tatt pause fra Røkke, Sylvia og Kjøll. Selv et forestående landsmøte i KrF mister noe av sin hellige glans i skyggen av svinepesten.

Nå når det første sjokket over svineriet har lagt seg, blir det spennende å se hvordan mediene vil snu og vende for å finne sine egne vinklinger.

Jeg har herved et tips til norske tabloid-journalister:

Hvorfor ikke intervjue Lynni Treekrem om "færra te Mexico"? Spørsmål som kan stilles er blant annet:

• Angrer du på at du skrev sangen?


• Hva tenker du nå?


• Ville du skrevet teksten annerledes i dag?


• Hvilket land ville du reist til, hvis du skulle pakke kofferten nå?


• Vil du ta skritt for å få endret sangteksten?


• Tar du nå avstand fra oppfordringen om å dra til Mexico?

Her er forøvrig hele teksten (for de som måtte være interessert).....

Våkne opp med savn av alt,

Midt i desember,

det snør å d e bitkaldt

Vintern e som ei hengemyr

Æ ligg her å drømme å færra på æventyr

Savne lyset sommarsol

Du har skapt hjertet mitt om te et vepsbol

No e d nok, no e d nok

Æ har fått nok av dæ å av snøfokk

No vil æ færra te Mexico,

Færra på tur te Mexico,

Der ska æ kvil i sola,

og prøv å kom på rætt kjøl,

nu e det punktum finale,

du får prøv å smør brødskiva di sjøl!

Du trur æ en vanlig kværdagsrett,

Strø på salt og pepper så spise du dæ mætt

Men kjærligheten e en kokekunst

Du må tilsett nokka meir, det e ikkje nok me brunst

E himmelen blå, havet skyan true,

Det ska æ finn ut no, æ ska ikkje snue

No e d nok, no e d nok

Æ har fått nok av dæ å av snøfokk

No vil æ færra te Mexico,

Færra på tur te Mexico,

Der ska æ kvil i sola,

og prøv å kom mæ på rætt kjøl,

nu e det punktum finale.

du får prøv å smør brødskiva di sjøl!

Utenforpartiet

Sponheim har innledet sitt familieråd (det som andre partier kaller landsmøte).

I kjent stil er selvtilliten omvendt proporsjonal med det partiets størrelse skulle tilsi.
Vi får høre at:

• Sponheim vil ikke regjere med FrP
• Sponheim vil ikke regjere med noen som vil ha oljeleting i Nord (der forsvant Ap og Høyre)
• Sponheim har tvilt seg frem til et EU-ja med forbehold (der forsvant SV, SP og KrF)

Dermed har han vel diskvalifisert de fleste aktuelle regjeringsalternativer og samarbeidspartnere, unntatt seg selv. Kanskje det er like greit. Sponheim trives best i selskap med seg selv - trygt plassert i utenforpartiet.

"BLI NY" med VG

Jeg trodde det var den kulørte ukepresse som satset på "bli ny"-trenden, men etter å ha sett hvilket bilde VG valgte av undertegnede i dagens kommentar til Røkke-saken, kan det konstateres at trenden også har nådd VG.

Ikke bare er jeg blitt 24 år igjen, men har fått meg meget trendy briller og en rimelig tidsriktig nerdete "look". Det fårete smilet, var også på plass da jeg åpnet dagens avis.

VG har rett: Dagen blir VIRKELIG IKKE den samme uten VG!

:-)

Beskytt dem mot seg selv

I Vær Varsom-Plakatens pkt 3.9 heter det:

Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet
eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Hvor var disse vurderingene når:

• Den unge jenta som hadde sex i bil i 124 km/t står frem med fullt bilde og navn i Se og Hør og VG?
• Eller når en ung jente går ”berserk” på Paradise Hotel, og kaller en annen jente for ”pedofil hore”?
  (Under henvisning til paragrafen over burde kanskje HELE Paradise Hotel vært vurdert?)
  
  

Kan Forsvaret ha en religion?

FrPs forsvarspolitiske talsmann Per Ove Width fikk tirsdag boltre seg fritt i NRK radio, over en intern utredning i forsvaret som konkluderte med at man ønsket muslimske imamer ansatt på lik linje med feltprester. Hans konklusjon var, ikke overraskende, at dette er helt forkastelig. Klok av skade etter hijab-debatten (?), var forsvarsminister Strøm-Erichsen raskt ute i Dagbladet, og la ballen død, ved å si nei til religionsnøytralt forsvar.

Men hva har egentlig Forsvaret og Religion med hverandre å gjøre? Et religiøst forsvar (i motsetning til et religionsnøytralt et) forbinder jeg med de "hellige" korstog og hellig krig - Neppe verken en primær eller en aktuell oppgave for det norske forsvaret.

Hvis ikke jeg har sovet i timen, er Forsvarets oppgave å forsvare norsk territorium og innbyggerne som befinner seg her mot ytre fiender. Hva slags religion eller tro/ikke-tro både soldatene og innbyggerne har, er totalt uvesentlig for den oppgaven. hva slags religion angriperne har, likeså. Forsvaret som sådan, bør derfor være religionsnøytralt.

Og hva så med feltprester/feltimamer? De er selvsagt utelukkende et tjenestetilbud til de ansatte og utkommanderte i Forsvaret, nærmest som en del av personalpolitikken å regne. En feltprest er et viktig tilbud til de som enten har behov for kristenføde på løpende basis eller i krisesituasjoner. Dersom forsvaret også anser at det er et behov for også å gi et tilsvarende tilbud til sine muslimske soldater og vernepliktige, så bør vel ingen sette ned foten for dette.

Synspunkter mottas med takk!

Et glimt fra en annen verden

Danskene - vårt broderfolk i sør - lever virkelig i en helt annen verden enn vår norske, moralistiske, tilkneppede, pietistiske og nøysommelige virkelighet.

VG Nett forteller i dag at et offentlig utvalg har foreslått å øke aldersgrensen på kjøp av øl fra 16 til 18 år.

Det som er interessant å registrere, er kommentarene fra den danske sunnhets- og forebyggelsesministeren:
Han mener forslaget er utenkelig, og sier at "det vil skape et «underlig samfunn» hvis en 17-åring ikke lenger kan kjøpe øl i butikkene."

Noen som kan forestille seg noen norske politikere si noe tilsvarene?

Politisk markedsføring på nett

Svein Tore Marthinsen har en utmerket blogg, med mye interessant stoff om valg, valganalyser og annet spennende politisk stoff.

I dag har han lagt ut en meget interessant artikkel hvor han hevder at politikerne nå endelig ser ut til å skape seg et gjennombrudd på nettet, og at nettet får et politisk gjennombrudd.

Jeg håper han har rett. Nettet gir unik anledning til å ha dialog med velgere og potensielle velgere, og jo bedre innholdet i politiske blogger blir, dess flere velgere og politiske interesserte vil slutte opp om og følge bloggingen.

Jeg er imidlertid redd for at mye av bloggingen i en valgkamp, vil bli svært mye partipolitisk oppgulp. Hvis politikerne i en hektisk valgkamp kun benytter nettet til å legge ut pressemeldinger, taler, og avskrift av partiprogrammet, vil det ikke gi noen merverdi. Og dermed forsvinner interessen.

Jeg håper jeg tar feil.

Anbefalt Historie!

Jeg er en periodeleser i dobbelt forstand. Det er perioder hvor jeg leser mye, og når jeg leser har jeg ulike perioder.
Akkurat nå har jeg lest en rekke veldig spennende, lærerike og godt skrevne bøker med historie. Tenkte derfor å dele mine erfaringer med dere:

Solid om amerikanske presidenter
Hans Olav Lahlums bok om Amerikanske Presidenter kom ut litt i skyggen av Haakon Lie-biografien hans høsten 2008. ”Presidentene” er en bok hvor Lahlum går kronologisk gjennom samtlige av USAs presidenter, fra George Washington til George W. Bush.
Boken er en murstein av en bok, men det betyr ikke at den er langdryg eller har med mye unødvendig materiale. Det er et omfattende og ambisiøst emne han dekker, og han gjør det på en god, leseverdig og svært interessant måte. Godt skrevet, og med mange morsomme og spennende anektoder. Pedagogisk tilrettelagt og svært oversiktig.
Dette er en bok som anbefales til alle som følger amerikansk politikk!!!

Nordmenn i krig mot indianere
Mens vi er inne på amerikansk historie, har Karl Jakob Skarstein levert en spennende liten bit av norsk og amerikansk historie i boken Krigen mot Siouxene. Nordmenn var blant innvandrerne i Minnesota, som i 1862 ble angrepet av Sioux-indianere. Flere nordmenn vervet seg også til hæren som nedkjempet dette store indianeropprøret. Det er en velskrevet bok, med mye navn på nordmenn, og som forteller en historie ikke så mange har fått med seg. Boken skiller seg også ut ved å være rimelig balansert og nøytral i forhold til å beskrive både innvandrerne og indianerne, slik at dette ikke blir en tradisjonell historie sett fra vestlige øyne.

Revolusjon og storhetstid.
Herman Lindqvist`s bøker om den franske revolusjon og Napoleon har jeg tidligere omtalt under tittelen Old School Paradise Hotel. Men bøkene fortjener allikevel en fornyet omtale. Bøkene er godt skrevne, detaljrike, og gir et oversiktig og svært godt bilde av en svært spennende del av hele Europas historie. Gjennom å forstå de omskriftende kreftene i og rundt den franske revolusjon, for deretter å fortelle om grunnlaget for Napoleons regenttid, gir forfatteren god innsikt i samfunnsforhold og landets historiske utvikling. Vi får en meget velskrevet beskrivelse av hvordan Napoleon, fra å bygge opp landet etter en blodig revolusjon, skapte Europas sterkeste nasjon siden Romerriket, for deretter å bli tvunget fra makten to ganger.

Som svensk, trekker Herman Lindvist naturlig nok også inn ulike svenske relasjoner og personer som hadde stor betydning for Frankrikes utvikling i disse årene. Som den svenske ambassadør-fruen i Paris, Madame Germaine de Staël. Hun var datter av Frankrikes rikeste mann og Ludvig 16 sin Finansminister, og hun var en sentral intrigemaker mot monarkiet. Eller svenske Axel Von Fersen, som var Marie Antoinette`s elsker, og antagelig far til ham som senere ble Ludvig 17. Han planla og gjennomførte flere fluktforsøk for den franske kongefamilien etter revolusjonen. Von Fersen ble senere Riksmarskalk i Sverige, og drept av mobben under gravfølget til den danske prinsen som ble utnevnt til Sveriges Konge etter at Gustav 4 Adolf ble avsatt. Og selvsagt har Napoleons rival Jean Baptiste Bernadotte som etter hvert ble Kong Karl Johan av Sverige og Norge, en sentral plass i Napoleon-boken.

Verdens første supermakt
Den fascinerende historien om Romerrikets vekst og fall, er levende og godt beskrevet i Simon Baker sin bok som heter nettopp Romerriket. Baker gir oss en grundig og fin oversikt over fremveksten og fallet til verdens største nasjon og første supermakt. Ved å knytte trådene fra Pompeius den store, til Julius Cæsar, Augustus, Nero og Konstantin. Fra den spede starten av bystaten Roma, til ekspansjon fra England i Vest, til dagens Tyrkia, Lilleasia og Iran i øst. Fra storslagen dyrkelse av keisere og hedenske guder, til den viktigste kristningen i vår tid. Boken kunne vært gjort enda mer lesevennlig og pedagogisk med flere illustrasjoner av slag, grenser, osv. Men for all del – denne boken er et godt startpunkt for den som vil vite mer om vår verdens vugge.

Norges beste avis???

Min kollega Asle Skredderberget har foretatt en uhøytidelig rangering av norges beste avis. Interessant å se:
Resultatet er her:

Hatten av for Gro

Gro Harlem Brundtland feires for sine 70 år i dag. Uavhengig av politisk ståsted, og uansett hva man mener om hennes politiske reformer, fortjener hun all den hyllest hun kan få. Gro har vært viktig. Få Statsministere har vært mer ruvende i innenrikspolitikken, og ingen har satt større spor etter seg i internasjonal politikk. Hun har satt Norge på det internasjonale kartet, og gitt norsk politikk et kjent ansikt utad.
Som representant på Stortinget fra 1989-93, fikk jeg oppleve henne som statsminister på nært hold i tre år. Fra hun overtok etter Syse-regjeringen i 1990, til hun loset Norge inn i EØS-avtalen og forberedte EU-avstemningen. Det som da slo meg var hennes enorme energi, kraftfullhet og utstråling av vilje.
Men for oss som er interessert i politisk markedsføring, er det også andre ting ved Gro som man bør reflektere over:
I den tabloidiserte og strømlinjeformede politiske hverdagen, er det mange som tror at det er en forutsetning for en ledende politiker å ha en skarp tunge, gode replikker, og en folkelighet som appellerer til ”folk flest”.
Men Gro har vist at det kanskje er de som satser på TRYGGHET som merkevare, som får en varig posisjon og popularitet.
Gro er et meget godt eksempel på et politiker som brukte tid på å bygge seg opp. Fra å være kjent som ”kjeftesmella fra Bygdø” til å bli hele Norges ”Landsmoder”. Brundtland var verken kjent for å være karismatisk, demagogisk, en utmerket taler, en folkesjarmør eller nevneverdig populær, da hun overtok som leder i Arbeiderpartiet. Allikevel står hun igjen som den største og mest uslåelige politikeren i Norge siden Einar Gerhardsen.
Hva var hennes suksessoppskrift? Jeg vil svare at hun gjennom å bygge sten på sten skapte et inntrykk av trygghet. Hun investerte i sin politiske profil gjennom hardt arbeide, stolthet, pågangsmot, gjennomføringsevne, besluttsomhet og gjennomslag, og fikk betalt tilbake i trygghet og soliditet. Hvis vi skal velge noen som skal styre landet vårt, velger vi ikke da den vi føler oss tryggest med? Eller velger vi han som er kjappest i replikken? Eller som er folkeligst kledd? Jeg tror flesteparten går med den som man føler seg trygg hos. Det var Gros suksessoppskrift.
Trygghet og respekt kan være en vinneroppskrift flere politikere bør forsøke å forfølge.
Gratulerer med dagen!!!

AP og Datalagring

I den grad Arbeiderpartiets landsmøte i helgen kommer til å handle om politikk, deler jeg forhåpningene *) til Liberaleren om at landsmøtet bør avklare blant annet sitt standpunkt til datalagringsdirektivet. Det er noe velgerne har krav på å få vite før man går til stemmeurnene i september. Spørsmålet om vi vil tilpasse oss overvåkingssamfunnet, eller om vi skal ha krav på et privatliv uten umotivert innsyn og kikking fra storebror, er ett av de viktigste prinsippielle spørsmålene det neste Stortinget skal ta stilling til.

Jeg oppfordrer derfor alle om å slutte seg til Liberalerens mailaksjon mot AP-landsmøtet, som du finner her.

*) Jeg skriver forhåpninger, i den visshet at forventninger er et for sterkt ord. Landsmøtet skal jo både hylle Kolberg for hans fantastiske partisekretærjobb, hylle Gro i anledning 70års-dagen, og selvsagt gjennomføre den årlige hyllesten av Haakon Lie. Det blir ikke tid til politikk da...

Nyhetsfattigdom

Det ble plutselig stille på nyheter i norske påskemedier, etter at Røkke og Brustad hadde rast fra seg gitt. Til tross for Sri Lanka-demonstrasjoner og uroligheter i Thailand, er dette et lite knippe overskrifter sakset fra en herværende nettavis i dag:

• Stress med sokk i snoppen
• Fikk sex-tips av faren
• Er hun fortsatt forelsket i exen?
• Vaginakuler har ingen effekt
• Fratatt lappen etter bil-sex
• Har hun havnet på party-kjøret?
• Vi kårer de beste bilene å ha sex i
• Jeg vil ri på din disco-stav
• Broren til Obama sex-anklaget
• Forsidepiken alle vil ha

Sex ( og litt drugs and rock n`roll) funker fortsatt.

Skam deg, Teigland!!!

Konserntillitsvalgt i Aker Solutions, Atle Teigland langer nå ut mot politikere generelt, og Næringsminister Brustad og Høyre spesielt, etter at de har tillatt seg å være kritiske til den omstridte handelen med Aker-aksjer. Teiglands utblåsning kan du lese i Dagbladet her.

Maken til avsporing av en debatt skal du lete lenge etter. Teigland burde kanskje minnes på at det er de politikerne han nå skjeller ut, som reddet selskapet med sin inntreden på eiersiden for en stund tilbake. (Noe de selvfølgelig aldri skulle gjort). Hva skattebetalernes penger brukes til, er ikke noe som bare angår ansatte i Aker Solutions, og Næringsministeren er heldigvis ikke næringsminister kun for Aker Solutions, slik Teigland tydeligvis tror.

Skal demokratiet settes til side, fordi en debatt kan medføre sviktende aksjekurser i selskapet som Teigland arbeider i? Eller skal man akseptere at en lurendreieravtale ikke må reverseres, fordi det kan gå ut over de som har lurt?

Nei! Det er bare en ting å si: Skam deg, Teigland!!!

Go Sylvia, go!!!

Påsketid er tradisjonen tro også politisk skandaletid. Påske-opprøret i 1958 som la grunnlag for etableringen av SV, og Påske-pakken til Willoch i 1981, er vel de mest kjente. Men vi har altså i påsken i år også fått vårt lille påskedrama. Røkke vs. Brustad, Røkke vs. Kjøll, Investor vs. Røkke. Høyre vs. ansatte i Aker, opposisjonen vs. Brustad.

Det må ha vært en dårlig påske for Røkke på krypinnet i Oppdal...

Gunnar Stavrum skrev i sin blogg i går noen velvalgte vurderinger av saken.

Kjetil Løset spør på sin side hvem vi mener er den største skurken. Vel, det får historien vise, men foreløpig holder jeg en knapp på fiskeren. For slik det fortoner seg, kan det virke som at

• Røkke har sett en god mulighet til å dumpe dårlige aksjer for en gunstig pris på uprofesjonelle eiere (staten)


• At Næringsdepartementet enten ikke har visst eller forstått hva de var med på


• Og at budbringeren (Kjøll) vel heller ikke var klar over hvilken pakke hun leverte til departementet.

Det er selvsagt interessant å få vite hva Brustad visste, skulle visst, eller var informert om, før beslutningen ble tatt. Det får heller historien vise, men Sylvia skal ha for endelig å si fra: - Når det gjelder prosessen mener jeg det har vært en uryddig prosess. Jeg vil uttrykke både frustrasjon og irritasjon over at vi, staten, ikke er tatt med på råd i en sak som skulle vise seg å bli så stor, sa hun på pressekonferansen i går. Klarere kan det ikke sies. Og hun skal ha stor honnør for at hun nå hvertfall viser at hun står opp, sier ifra, og forsøker å rette opp det som er feil. Det er dessverre ikke en selvfølgelighet i norsk politikk. Oftest ser vi politikere som forsøker å dukke unna problemstillinger, avlede oppmerksomheten, eller skyver ansvaret over på andre. Her synes jeg virkelig Sylvia har tatt grep og satt seg i respekt. Ikke verst, all den tid vi vet at hun jo egentlig ser på Næringministerposten som et hvilehjem etter mange år som Helseminister (!)

At opposisjonen rasler med sablene, og krever et Brustadhode på et sølvfat, er ikke mer enn forventet. Det er valgår, og opposisjonen trenger ikke å frykte at de har flertall bak sitt krav.

Det som er hevet over enhver tvil, er at dette er nok et grelt eksempel på hvorfor politikere skal drive politikk og ikke butikk, og at statlig eierskap er dårlig eierskap.

Berlusconi hits again

Nok en gang stjeler Italias statminister Silvio Berlusconi overskriftene her hjemme på grunn av sine litt lite gjennomtenkte utsagn:

- De 17.000 menneskene som har blitt hjemløse etter mandagens kraftige jordskjelv bør se på dette som en campingferie, sa han til en tysk tv-stasjon.

Det gir jo en god anledning til å ramse opp noen andre berømte Berlusconi-sitater:

• “Min latin er så god at jeg kunne ha spist lunsj med Julius Cæsar. På skolen var jeg fremragende student, og jeg ble ofte valgt ut til å snakke med høytstående gjester, deriblant kardinaler”.


• “Jeg er politikkens svar på Jesus. Jeg er et tålmodig offer. Jeg tolererer alle. Jeg ofrer meg selv for alle”.


• “Jeg skal forsøke å leve opp til forventningene deres, og lover at jeg fra nå av og frem til valget om to og en halv måned skal avstå fra å ha sex“.


• Sagt til tysk politiker.”Mr. Schulz, jeg vet at det er en mann i Italia som lager en film om nazistenes konsentrasjonsleirer. Jeg vil gjerne foreslå deg til rollen som vokter, du vil passe perfekt”.


• “Italia er nå et glimrende land å investere i. Italia i dag har færre kommunister og de som er, nekter for at de er det. En annen grunn til å investere i Italia er at vi har nydelige sekretærer…supre jenter”.


• “Mussolini drepte aldri noen. Mussolini brukte å sende folk på ferie i intern eksil”.


• “Jeg tar hånd om alles interesser, også mine egne. Det går ikke an å snakke om en interessekonflikt”. Berlusconi kommenterer sine eierinteresser i mediene.


• Om seg selv: “Den beste politiske lederen i Europa og Verden”.

Jeg går ikke god for at alle sitatene er korrekt gjengitt. Uansett; Det er mye som kan sies om Berlusconi, men at han setter farge på politikken er det liten tvil om.

For alle som digger Italia, (og evt også Berlusconi), anbefales det å ta en titt på siden til en kollega av meg: Italia-frik, skrevet av Asle Skredderberget. Han blogger forøvrig også på NA24.

Skuffende om Jonas og Jens

Anonym`s "klassekamerater" ble behørig innkjøpt til påskeferien. Hadde gledet meg til satiriske sleivspark, morsomme personkarakteristikker, fremtredende personer som blir tatt på kornet, og et fantasifullt plott. Men dessverre kommer ikke Klassekamerater opp i samme intensitet, satire, humoristiske sans, og spennende plott som forgjengerne "Kongepudler" og "Kinderegg-effekten". I Kongepudler var det Trond Giske som det i første rekke gikk ut over, mens i oppfølgeren var det Petter Stordalen som ble herlig karikert og tatt på kornet. Det samme klarer ikke forfatteren verken med hovedperson Martine Aurdal eller historiens "skurk" (hvis identitet jeg ikke skal avsløre her).

En morsom overraskelse er imidlertid at det i boken refereres til Vampus, og at det er hun som først avslører at Kolberg manipulerer med Stoltenbergs landsmøtehilsen. Skøy.

Men beklager K-T: Ønsker man å lese en morsom satirebok, og har lest de to foregående fra Anonym, anbefaler jeg heller å gå til anskaffelse av Knut Nærums gamle "Krig" (som i lys av vinterens turbulens med russiske skiskyttere har funnet en parallell-historie).

bloggurat

Nå har jeg registrert meg på
Bloggurat.

Norges dyreste AP-medlem?

Jeg savner en grundig sosialøkonomisk analyse over hvem som har vært tidenes dyreste Arbeiderparti-medlem.

Med de siste avsløringene om å dumpe dårlige aksjer til høy pris til staten, begynner nok Kjell Inge Røkke å klatre på statistikken. Men jeg tror dessverre det finnes flere og grellere eksempler. Noen som har noen gode forslag eller analyser å dele?

Devolds dømmekraft

Kristin Krohn Devold er satt til å granske Aker-salget på oppdrag fra næringsminister Sylvia Brustad. Devold sitter samtidig i styret til Røkkes Aker ASA og to datterselskaper, nemlig Aker Floating og Odim. For dette mottar Devold en halv million kroner i året i godtgjørelse, melder NA24, og en rekke andre medier.

Hvor i alle dager har Devold gjort av sin dømmekraft, hvis hun noen gang har hatt noen? Dette er så inhabilt og uhildet at det ikke finnes grenser. En ting er at Næringsdepartementet har gjort en dårlig reseach-jobb. Med et enkelt rolle-søk, ville man fort funnet ut hvem som satt i verv i Røkke-systemet, og dermed kunne man styrt unna denne flausen. Men verre er det at Devold, når hun VET hun vil bli en i slik dobbeltrolle, faktisk sier JA til å delta i en gransking av sin egen oppdragsgiver!!!.

Hvorfor ringer det ingen bjeller? Hvordan tror hun at hun kan komme unna med det? Og det får en til å tenke på om hun alltid har hatt så dårlig dømmekraft - også i sine fire år som forsvarsminister? Skremmende...

Yossi skyter med bena - ikke med granater

Endelig en Israeler det går an å få sympati for...
Yossi Benayoun

Vel - det skal ikke mer til for å få økt sympati for israelere, enn at en av dem scorer det avgjørende målet for favorittlaget mot Fulham.
Det sier kanskje en del om bloggeren, men det sier jaggu noe om Israel også.
Den israelske staten har vedtatt å bruke millioner på PR-hjelp for å bedre sitt omdømme. Kanskje det er å starte i gal ende? Kanskje ville det være bedre å gjøre noe med ÅRSAKEN til omdømmet sitt, enn å forsøke å pynte på det i ettertid?
Et tankekors at selv de som så gjerne VIL støtte landet, rett og slett ikke klarer å finne gode nok grunner, eller mobilisere noen lyst til å gjøre det....

VamPus

Hyggelig å bli omtalt og ønsket velkommen av en av Norges beste bloggere - Vampus. En steike bra dame som jeg har kjent i mange år, og som er en foregangskvinne i blogging (I tillegg til å være en tøff kompromissløs meningsbærer).
VamPus' Verden: The VamPus bump

Old School Paradise Hotel

Sex, utroskap, sjalusi, intrigemakerier, bakvaskelser, promiskuøse kvinner og stormannsgalskap.
Nei - jeg snakker ikke om nye trender i TV-underholdning.
Alle tilhengere av Paradise Hotel, Big Brother, Frustrerte Fruer og Sex og Singelliv anbefales å ta et dypdykk i Herman Lindqvists bøker om den franske revolusjon og Napoleon. Dere får med på kjøpet to svært velskrevne bøker som gir et spennende innblikk i en helt sentral del av den europeiske historie. Like spennende og lettlest som enhver påskekrim - og mye mye mer lærerikt.

VGs salgsplakat

Skjerp dere VG!!!
Vel er det greit å omtale begravelsen til en såpass sentral Arbeiderpartipolitiker som Inger Lise Gjørv. Men å klistre på forsiden at det er SYND PÅ TOPPEN BECH, som har mistet sin bestevenninne !!!
Hjælpes meg!

Tøft å være blogger

Skjønner det er en farlig verden jeg har begitt meg inn på:
Fotballspiller drapstruet blogger, melder Nettavisen. Skal FORSØKE å holde meg unna å blogge om fotball, men tilgi meg hvis jeg ikke klarer å motstå det.

PS: interessant holdning til ytringsfriheten fotballspilleren har forøvrig:
"- Du får ha dine meninger, men ytrer du dem, så knuser jeg skallen din."

Blir det GØY å være miljøbevisst nå!!!

To ord som hittil IKKE har passet i èn og samme setning er "gøy" og "miljøvennlig". Miljøvennlighet forbindes for meg med noe som er upraktisk, kjedelig og sosialt press.

Men Nettavisen bringer i går en glad-sak til alle oss mer eller mindre engasjerte i miljøspørsmålet:

Tesla S, skal gjøre 0-100 på 5,6 sek., ha plass til fem voksne og 2 barn, gjøre 190 km/t, og i tillegg SE BRA UT!

Pris i Norge: 350-400.000!

Hmmm.... Jeg må revurdere mitt miljøengasjement

Ingen sen april-snarr

Neida! Det er IKKE jeg som har blingset på kalenderen, tatt helge-drammen litt for tidlig, eller tapt et veddemål. Jeg har rett og slett lyst å lære mer om blogging, teste dette mediet, og se om det faktisk går an å erfare kommunikasjon på en ny måte. Suppeoppskriften skulle gi en indikasjon på ett av temaene jeg har tenkt å blogge om.

Alle gode tips og råd fra erfarne bloggere mottas med stor takk og ærbødighet.

Jan E